Drømmen om Afrika

Farewell Kenya

2010-07-30T22:01:00.001+02:00

Da er vår tid i Kenya over for denne gang. Vi reiste hjem 16. juni og hadde mange blanda følelser med tanke på å reise fra Kenya. Vi har hatt to fantastiske år med mye jobb, masse utfordringer, store kulturforskjeller og et hav av gode opplevelser.

Her er bilde av de flotte ungene på Good Hope sammen med mamma Nancy på vårt avskjedsparty. Tror disse må være noen av Kenyas heldigste unger!!

Her har jeg fått full Pokot-drakt av pastor Martin. Han har vi samarbeidet tett med i forbindelse med matutdeling og bygging av demninger.

Et flott bilde av Martin og kona Ann. Hun kom hele veien fra Pokot (8 timer i buss) for å komme med avskjedsgaver og si "kwa heri" (hade).

Vi har nå vært i Norge litt over en måneds tid og er godt igang med jobb her hjemme.
Det har vært godt å komme hjem, men tankene går ofte til alle våre venner i Kenya.

We miss you all!!

230 familier fikk mat!

2010-06-02T12:55:00.013+02:00

Den enorme tørken som har vært i Pokot har medført liten eller ingen avling forrige sesong, og mange hjelpeorganisasjoner har delt ut mat for å holde liv i folket.

Gjennom "Hjelp oss å hjelpe" kontoen har vi også bidratt med mat og såkorn til dette utsatte folket høyt oppe i fjellene. Det ramma området er stort, så vi har konsentrert oss om området der vi har hentet barn til Good Hope. Nå har regnet kommet og såkornet som vi gav for noen måneder siden, vokser og gror som bare det :)

Tiden frem til innhøstingen er en vanskelig tid, og vi bestemte oss derfor for å kjøpe inn 2.700 kg med maiskorn og 270 kg med bønner, så de mest trengende familiene kunne ha noe å spise i ventetiden. Vår mann i Pokot, Martin, valgte ut 100 hardt rammede familier som skulle få maten, men over dobbelt så mange møtte frem! Så her måtte vi redusere rasjonen til de prioriterte slik at alle kunne legge seg med litt mat i magen.

De som er på den prioriterte listen blir ropt opp og henter sin rasjon.

Bestemoren til Silas, Michael og John som flyttett inn på Good Hope i februar, var blandt de prioriterte. Her står hun med hvit bluse og stav. Hun er nesten blind, og har derfor med seg ei som kan hjelpe henne.

Etter utdeling av mat, måtte hver enkelt signere eller gi sitt fingeravtrykk.

Noen flotte damer med små barn som venter på mat.

Her skiller en dame ut maisstøvet med å hive maisen i luften og la støvet blåse med vinden.

Nøden er stor og ingen maiskor kan gå til spille. Her sitter to gamle damer og plukker opp noen korn som har falt på bakken. Et sterkt syn!

Etter at de prioriterte hadde fått sin del av maten stilte resten seg i kø for å la seg registrere av ass. chief. Så ble det endelig deres tur til å få litt mat.

Det å se mange mennesker sitte å vente på å få mat til seg selv og familien sin, er en opplevelse med mange fasetter.

Mange ansikter og kropper vitnet om et hardt og tøft liv, med lite vann og mat. Og det å vite at nøden er stor og ressursene små, kan gi en følelse av avmakt. Men i stedet så prøver vi å fokusere på følgende utsagn:

"You can't change the whole world, but you can change the whole world for one person!"

Tusen takk til alle dere som har bidratt med penger til "Hjelp oss å hjelpe"kontoen!

Det nytter å hjelpe!!

Mer vann i Pokot!

2010-06-02T12:09:00.007+02:00

Mandag ble på ny en stor gledes dag i Pokot (ca 8 timers kjøretur vest fra Nairobi). Da var det duket for åpning av vår andre demning på 2 måneder!

Demningen ble bygget under regntiden og det medførte en del utfordringer med vann som til tider strømmet i elven og masse ekstra hardt arbeid. Men med iherdig innsats fra alle arbeidere har resultatet blitt virkelig bra.

Som dere ser holder demningen igjen vannet fra å renne ned gjennom elven. Neste gang det regner, vil vannet også dra med seg sand som kommer til å dekke alt vannet.

Det fine med sanden er at den filtrerer vannet, reduserer fordampningen og holder dyr og insekter borte. Så når de graver i sanden kommer det frem klart vann som kan drikkes av mennesker.

Under åpningen samlet det seg ca 60 personer som hoppet og danset, sang og jublet og holdt mange flotte taler. Tilstede var også ass. chief og en annen representant for myndighetene.

Både menn og kvinner tok ordet og takket for demningen og viste sin store takknemlighet.

Denne damen var full av takknemlighet over dammen som nå gjorde gjorde det mulig for henne å hente nok vann til familien, uten å måtte slite seg ut med å gå i flere kilometer.

Denne dammen er virkelig et bønnesvar for disse folkene. De har bedt Gud i årevis om å gi dem vann og endelig er demningen der :)

En stor takk til dere som har gitt pengene som har gjort dette mulig!
Dere vil for alltid bli husket av et folk i en landsby høyt oppe i fjellene i Pokot.

Vi pakker...

2010-05-31T11:44:00.003+02:00

For tiden går det i pakking! Vi har nå fått pakket ned 1 m3 som vi skal sende hjem med container. En kubikk høres kanskje lite ut, men det er egentlig utrolig mye som går oppi! Innholdslistene er ferdig skrevet og kassene er også pakket inn i skumgummi og plast, så nå gjenstår det bare å få flyttet dem ut av huset! Vi har solgt begge bilene, tv og vaskemaskin og gir bort ting underveis. Klær og sko sorteres i poser etter størrelser og merkes med navn på dem som skal få det og vi pakker ned i kofferter ting vi ikke trenger de neste to ukene. Så det blir mer og mer ryddig i huset, og tommere og tommere...
Vi gleder oss til å komme hjem, men skulle ønske vi kunne trykke på "brems-knappen" nå!! Tiden flyr av gårde og det er så innmari mye vi skulle fått tid til før i reiser hjem igjen!!

Ha ei god uke og nyt finværet som visstnok er på vei :-)

2010-05-29T18:08:00.007+02:00

"Ooh...so you are back...?...You like it so much here?? You want to come here all the time?" Jeg (Turid) sitter i det lille skuret til Alice, og det er Kim, naboen hennes, som stikker hodet inn i døra. Det er tidlig på formiddagen, og han er allerede sløret i blikket og litt ustø på beina. Han jobber egentlig på et slakteri, men har visst bestemt seg for å bli hjemme denne dagen, som så mange andre dager... Ja, jeg liker meg veldig godt her, sier jeg, og får et stort smil i retur, og mange forsikringer om at jeg er veldig velkommen, før han forsvinner ut igjen. Ikke så lenge etter er han tilbake igjen, med sort hatt på hodet, hawaii-skjorte og regnbuefarga speilbriller. "Syns du jeg er tøff? Var disse brillene tøffe??" Vi små-ler alle sammen og før vi får svart har han egentlig kommet frem til konklusjonen selv, om at sjansen er stor for at han vil bli tatt for å være innbruddstyv. Brillene går av og på, og han er veldig i tvil om han likevel skal ta sjansen på å gå med hatt og solbriller...han føler seg jo så kul... Omsider går han, uten brillene, og vi kan begynne på strikkeopplæringen, som er grunnen til dagens besøk!

Jeg møtte Alice for noen måneder siden, og har besøkt henne en del ganger siden. Hun bor i et blikkskur i et dårlig område på vei opp mot barnehjemmet, sammen med tvilling-guttene sine på 8 måneder og den eldste datteren på 15. Hun har bodd sammen med mannen sin i alle år, men da hun ble gravid med tvillingene, forsvant han. Ingen fast jobb og store forpliktelser er tøft, og da er det lett for kenyanske menn å bare stikke av. Her er det ikke noe sosialsystem som tar vare på befolkningen, ingen arbeidsledighetstrygd eller barnetrygd, så livet er beintøft for mange. Alice tjente litt penger på å selge mat langs veien før hun fikk tvillingene, nok til å dekke husleien for skuret og litt mat. Men etter fødselen har det vært vanskelig å jobbe igjen. Hun har vært avhengig av å få mat av naboene sine, som delte med henne når de hadde noe de kunne avse. De dagene de kun hadde nok til seg selv, la hun seg tidlig, for å slippe å være våken og kjenne på sulten... Hun hadde ikke madrass, så hun lå på noen tynne aviser med klær og et lite teppe over seg og babyene...

Eldste datteren Lucy med Anthony på fanget og Alice med Stanley.

Første gang jeg så tvillingene var de bittesmå og syltynne, Alice hadde mistet melken og hadde ellers lite å tilby dem. Men takket være glade givere har vi kunnet kjøpe seng, madrass og teppe til henne, og også gitt dem penger til mat. Lucy ligger på gulvet på to puter, der er det akkurat plass til henne, mellom to stoler og et lite bord. Guttene har vokst og ser nå sunne og friske ut!

De siste gangene jeg har vært på besøk har jeg lært både Lucy og Alice å hekle og strikke. De prøver iherdig og forbedrer seg stadig. Og jeg, som nettopp har lært å hekle selv, prøver å ligge et hode foran slik at jeg har noe å lære bort :-) Tenk om de kunne bli så flinke at de kunne selge noe, og tjene litt penger til livets opphold!!

Mens vi holdt på med strikkeopplæring, satt tvillingene ute på en striesekk, mens nabogutten Victor så etter dem. Med både klær og sko fra Norge er de velkledde og fine, og for anledningen også rene!

17.mai i Nairobi

2010-05-20T21:20:00.003+02:00

Siden vi er inne i den lengste regntiden nå, var vi like spent på hvordan været ville bli her i Nairobi, som det vi er hjemme før 17.mai. Hele uka har det pøsregnet fra tidlig ettermiddag og til neste morgen, og likeså kvelden den 16. - det striregnet!! Men 17.mai kom med skyer og til og med litt solgløtt innimellom, og regnet kom ikke før sent på kvelden! Og det var kjempebra, for her blir det utrolig sølete og sorpete overalt når det regner, siden det ikke er så mye hverken grus eller asfalt på veien hvor toget skulle gå.

Her synger de norske skolebarna en samling av 17.mai sanger, de har øvd mye og var skikkelig flinke!

Etter flaggheising og en hilsen fra ambassadøren, var det festmøte inne på konferansesenteret og deretter gikk alle i tog rundt på tomta! Et korps fra St.Michael i Mathare spilte og skapte god 17.mai-stemning. Kanskje mer småsurt enn de fleste skolekorps hjemme, men likevel veldig bra etter å ha øvd kun et halvt år med en norsk dirigent. Det siste året er det ei ung jente fra skolen som har ledet korpset.

Ambassadør Elisabeth Jacobsen og hennes kenyanske mann Mudasia leder an toget. Bak kommer Rune, høvdingen i den norske stammen og rektor Marianne.

Sikkert første og siste gang vi får alle tre guttene våre i 17.mai-tog på samme bilde... :o) Togruta er kort og fort unnagjort, noe ungene er veeeeldig fornøyd med!!

Ungene fra Mathare fikk gratis pølser og brus og var med på lekene etterpå. Tror dette må være en festdag av de store for disse ungene, en dag borte fra slummen hvor de bare koste seg og spiste god mat...

Kristian, David, Emil og Ådne i farta!

På kvelden var alle nordmenn i Kenya, pluss masse utenlandske diplomater og samarbeidspartnere, invitert til mottakelse hos ambassadøren. Laksekanapeer, vafler, norske pølser og lomper, fantastisk grillmat og et stort kakebord, hoppeslott og underholdning for barna... say no more... vi koste oss :o) Og som prikken over i'en kom den kenyanske statsministeren og kastet glans over festen!

Hipp hurra for 17.mai! We love to celebrate in Nairobi!!

Bryllup og kameloner

2010-05-10T23:08:00.004+02:00

I helga var det duket for bryllup her i nabolaget! Norske Kasy og etiopiske Boru giftet deg i Dar es Salam/Tanzania i mars, men på lørdag var det stor feiring sammen med venner og familie her på tomta. En liten gressplen rett ved siden av huset vårt ble pyntet med et hav av rosa blomster, hvitpynta stoler, sateng og chiffon. Helt nyyydelig! Og her er det faktisk mulig å pynte med så mye fine blomster, siden det er så billig. Eksport-rosene får vi kjøpt for ca ei krone stk, mens de andre såkalte "lokale" rosene får vi for ca 10 øre stk!! Bryllupsfesten ble holdt inne på konferansesenteret, som var pyntet på samme måten og med samme farger.
Mens alle foreldre og andre voksne var i bryllup, tok tre av hushjelpene seg av alle ungene. De laget pizza, så film og koste seg de også.

To fargerike og sprudlende damer på festen, kenyanske Charity og Ann Jorid.

Vemund, Simon, Katinka og Joakim har funnet en ganske stor kamelon, en "neshorn-kamelon" som har tre horn i fjeset. De er litt mer sjeldne å se her i området, så det er ekstra stas. Den klatret fra den ene over til andre, rundt nakken og opp på hodet...ungene syns det er utrolig gøy med disse krypene!
Ungene har det veldig kjekt sammen, og de minste forstår nok ikke helt at det bare er noen uker til vi reiser hjem igjen, og de ikke kommer til å se hverandre på lenge... Alle som har bodd sammen her i to år, unntatt en familie, reiser hjem i sommer, så vi er litt i flytte-modus alle sammen. (Tre familier kom i januar, men de flytter også videre i løpet av sommeren.) Det er ganske mye å tenke på og ordne for tiden, og ukene flyr av gårde!! Vi har solgt Pajero'en (men får ha den til vi reiser hjem) og salgsplakater på den lille Vitz'en er satt opp på handlesentrene rundt omkring. I går var Bjørn Kjetil hele dagen på en bil-basar, og forhåpentligvis slipper han å bruke så mange søndager der... Ellers har vi allerede sendt hjem 7 kofferter med gjester og kjente, vi har begynt å gi bort ting vi ikke trenger og tenker over hva vi skal selge og hva vi må prøve å få med oss hjem.

Ellers er det regntid for tiden, og da er det snakk om pøsregn!! Det renner i strie elver ved siden av veien og til tider er det store flater som ligger under vann. På ridningen i dag skulle vi ut og ri en tur utenfor arenaen, og ble tatt med til et område hvor det fløt med vann på veien. Først red vi litt forsiktig i vann som gikk til anklene på hestene, men etterpå var det full trav i knehøyt vann så spruten sto! Våte og sølete ble vi, men det var utrolig gøy!! Synd vi ikke hadde med kamera, for det hadde sikkert vært et ganske tøft bilde :-) Simon brukte sitt siste klipp på ridningen sist uke og David må motiveres hver mandag, men turen i dag gav mersmak, så nå håper vi på masse regn i forkant av neste ridetime også!!

Bye for now - ha ei god uke!!

Litt langs veien

2010-05-03T13:04:00.001+02:00

Ikkeno' problem å ta med hva som helst...skal du frakte en sofa, sekk med kull, plastikk-kanner, fisk eller noen høner, så er det bare å si fra!! Bussen tar med seg alt! Men skal du frakte kyr, er det best å ordne med en pick-up :-)

Grønnsaksmarkedet langs veien.

Og dette er avdelingen for klær og sko, vesker, plastikk, ting & tang. Det meste er brukte ting som selgerne kjøper på større utsalgsplasser, og frakter det med seg til sitt lokale marked. Det meste på disse utsalgsplassene blir kjøpt opp fra USA og Europa og selges videre i Afrika. Vi har vært på et av disse utsalgene for å kjøpe laken og dyner til Good Hope og fant masse fine laken fra "Østlandsvaskeriet", klær fra "Barn og leker" og masse t-skjorter med norske trykk på. F.eks "Vossa-jazz", "Molde-rosenes by", "Giraffen Georg-vi vil ha røykfri luft"... ganske morsomt å stå på et lignende Fretex-lager langt nede i Afrika og finne masse norske produkter med norsk tekst :-)

Blide unger langs veien, og alle elsker å bli tatt bilde av! De fleste barna kommer løpende når de ser at vi tar opp kamera, men når det gjelder de voksne er det en fordel å spørre om lov til å ta bilde først, det er langt fra alle som liker å bli fotografert. Noen er skeptisk til hva vi skal bruke bildene til, noen er redd for at vi stjeler sjela deres (spesielt på landsbygda) og noen vil ha betalt!

Nakuru

2010-04-30T18:25:00.009+02:00

Sammen med familien Stavnes hadde vi en kjempekjekk tur til Nakuru. Dette er en liten nasjonalpark et par timer fra Nairobi, utrolig grønn og frodig og kjent for å ha mange neshorn. Og det stemte godt, hele 10 neshorn fikk vi sett, i tillegg til masse andre dyr! Dette er første gang vi fikk sett neshorn, så det var litt stas :-)
Her er noen bilder fra turen.

Trolsk morgenstemning kl. 06:45.

Mor og barn poserer svært så gjerne...

Mor med fem løveunger i morgensolen.

Høyt fint gress å gjemme seg i...

Giraffer, neshorn og flamingoer i fredelig harmoni ved lake Nakuru.

Turid fikk Afrika-drømmen nesten oppfylt...

Hun drømmer om å ha piknik på taket på en Landcruiser mens løver, neshorn, hyener og giraffer lusker omkring...og kanskje er de i nærheten her, men langt nok unna til at gjengen krøp opp på taket og nøt utsikten! David til venstre, Joakim, Ann Jorid, Katinka, Turid, Kristian og Simon. Øyvind sitter inni bilen og jeg (Bjørn Kjetil) er fotograf. Til venstre for bilen er det en flokk bøfler, foran er innsjøen med tusenvis av nydelige rosa flamingoer og litt i horisonten står masse zebra og gaseller. Bare synd at dere ikke kan høre alle de fantastiske lydene...

Demningen er ferdig!

2010-04-12T22:24:00.001+02:00

Vår første demning, som hindrer vann og sand fra å følge med elva, er nå ferdig bygget Vest i Kenya - nærmere bestemt i fjellene i Pokot.

I dette området er det normalt veldig tørt mellom regntidene. Når regnet endelig kommer, kommer det i strie strømmer og danner store elver som drar med seg masse sand. Det er denne sanden sammen med vannet som vi nå stanser med en demning midt i elva. Dette er et gammelt utprøvd system som engelskmennene første gang introduserte på 50-60 tallet.

Slik ser demningen ut uten folk. Det er enkelt å se at det er masse vann under sanden.

For å finne vann, graves et hull i sanden og etterhvert kommer vannet frem. Det første vannet (som avbildet nedenfor) tas bort, og umiddelbart siger det frem klart vann som kan samles i vannkanner.
Det fine med sanden er at den filtrerer vannet, reduserer fordampningen og holder dyr og insekter borte.

Her er det gravd et hull helt inntil demningen.

Her graver Simon etter vann... Den som leter den finner :)

Ny demning måtte feires og her holder ass. chief en liten tale.

Det er ingen tvil om at denne demningen kommer til å bli satt pris på i mange år fremover :)

På grunn av den store tørken som var i fjor, har folket vært nødt til å spise såkornet sitt også dette året. Mange var nødt til å selge dyrene sine for å få noe å spise, men noen tok dem med til Uganda i jakt på grønt gress. Da vi var i Pokot i januar så vi nesten ingen dyr, men nå så vi flokker flere steder, så mange er kommet tilbake igjen med dyrene sine. Det er kommet litt regn, men sist uke var det oppphold igjen, så folk venter ennå på den lange regntiden. Folk er så utrolig avhengig av regnet her i Afrika - uten regn blir det ingen avling, og heller ingen mat...!!
Vi har brukt en del penger fra Hjelpekontoen til å kjøpe nytt såkorn til 100 familier. Noen har allerede sådd, og det har begynt å spire på noen av åkerlappene, men mange venter ennå på mer regn før de sår. Familiene/slektningene til de barna vi har tatt inn på barnehjemmet er også blant disse som har fått nytt såkorn.

Påsken

2010-04-11T22:54:00.001+02:00

Som sagt så hadde vi besøk i påsken. Og mens de var litt frem og tilbake mellom Nairobi, Masai Mara og Mombasa, så jobbet vi og hadde fri innimellom.
Langfredag dro vi til andre siden av byen, til et flott hotell/golfbane. Her i Nairobi er det ikke så mange steder å gå tur i skog og mark, men på Windsor fikk vi lov å gå tur (etter mye om og men) i skogen som tilhører hotellområdet. Nydelig sted, og det føltes som om vi kom til en annen verden, bare en halv time unna. Nesten som en liten ferie bare den ene dagen!

Ingenting er som KvikkLunsj på tur, og i påsken hører den definitivt med! Og vi kan garantere at i Afrika smaker den enda bedre enn hjemme!! Tusen takk Astrid :-)

Etter tur i skogen gikk vi tilbake til hotellet hvor ungene fikk bade i bassenget. Sol og 30 grader i vannet - de storkoste seg og ville nesten ikke hjem igjen!

Familien Aase på Good Hope

2010-04-06T21:47:00.001+02:00

Vi har hatt besøk av familien Aase i påsken, og har virkelig kost oss sammen! De fikk med seg safari og en tur til kysten, noen dager her i Nairobi og selvfølgelig en tur til barnehjemmet.

31.mars fylte Simon 7 år, og etter en tur i krokodilleparken, dro vi sammen med gjestene våre til Kona Baridi. Vi hadde med oss kaker, snop og brus og feiret bursdagen til Simon sammen med alle de andre mars-barna. Tradisjonen tro, ble det bursdagssang og "Can you cut the cake?" mens jeg (Turid) og Lise skjærte opp kakestykker og alle de andre ungene sang av full hals.

Ei lang rekke med kopper når 70 unger skal få brus...

Happy unger som har fått solbriller fra Synssenteret! Gjett om de var stolte og følte seg tøffe!!

Det er mange som har gitt oss regntøy i det siste, og det er vi utrolig glade for! Spesielt takk til Mx-Sport på Randaberg som sendte ned mange regnsett! Regntiden er begynt her i Kenya, og med den sure vinden som det ofte er på Kona Baridi, er det veldig godt for ungene å ha gode regnjakker. Som oftest regner det på nettene og utover morgenen/formiddagen, men så skinner det vanligvis opp utover dagen.

Regntøy og solbriller!!

Elias er en fantastisk gutt på Sola som har gjort en kjempejobb for ungene på Good Hope! Han samlet inn forskjellige ting hos familie og kjente og laget salgsbod på butikken, og alle pengene gikk til barnehjemmet. Etter to dager hadde han fremdeles noen ting igjen som han ikke fikk solgt, og da laget han en lynutlodning i kirka. Hele 8000 kr klarte han å samle inn! Helt fantastisk! Disse pengene skal vi bruke til å lage lekerom, spesielt for de minste ungene på barnehjemmet. Vi har noen bamser som vi har fått fra Norge, og delvis ødelagte dukker, men ellers har barna lite leker. Leker er utrolig dyrt her i Kenya, stort sett dobbel og tredobbel pris ifht hjemme, så derfor fikk vi kjøpt masse duplo og treklosser i Norge som fam. Aase tok med seg. Kan tro ungene koste seg da de fikk bygge høye tårn og leke med biler!!
Nå venter vi på en snekker som skal lage hyller til oss på lekerommet, vi trenger et teppe og noen fine plakater på veggene, så blir det så bra så! Tusen takk for innsatsen Elias!!

Mathare

2010-03-29T15:38:00.004+02:00

På lørdag var vi på besøk i Mathare-slummen, Nairobi's nest-største slum hvor det bor ca 800.000 mennesker. Noen venner av oss jobber der (for Fredskorpset/Norad) på et kultursenter, som også har samarbeid med en skole.

Elevene sto fint oppstilt og sang da de tok imot oss utenfor skolen. Mange av dem hadde malt bokstavene til skolen i ansiktet - St. Michael. Etterpå fikk vi omvisning på skolen, som er noe av det kummerligste vi har sett her i Nairobi. Vi har vært på flere besøk i de forskjellige slummene, men det var første gang vi besøkte en skole som ligger i disse områdene. Skolen ble startet for ca 2 år siden, etter alle opptøyene i Kenya. En kenyansk lærer fikk nød for alle ungene i Mathare som ikke gikk på skole, og startet opp med egentlig ingenting. Så selv om det var kummerlige forhold, er det imponerende å se hva denne læreren har fått til på kort tid, med lite midler. Skolen har ca 280 elever i et lite bygg, og kun de som har anledning, betaler skolepengene som er på 100 shilling i måneden (ca 8 kr.), dette dekker et måltid mat om dagen. Lærerne får betaling dersom det er penger i kassen i slutten av måneden... Kun 40 av dagens elever betaler, så i praksis er det en gratis skole.

Her sitter de to jentene som viste oss rundt, foran klasserommet sitt. De ble utnevnt til å være Helene og Lise sine venner, og de gikk hånd i hånd under hele omvisningen. Jentene sitter helt inn til veggen på venstre side, ved inngangen, og litt av høyre-veggen sees også på bildet. Akkurat nå er de bare 31 elever i klassen, men de kan uten problemer plassere ca 50 stykker i dette klasserommet!

Et lite utsnitt fra Mathare.

Nysgjerrige unger som vi møtte på veien da vi skulle være med hjem på besøk til en av skoleelevene.

Take a picture! Take a picture! Så utrolig spennende å bli tatt bilde av. Fattige, men likevel så blide!

Typiske bilder fra livet i slummen, damer som enten vasker klær eller tar oppvasken utenfor huset sitt, som lager mat enten for salg eller til familien sin, og unger som løper rundt med et hjul, i søppel og sorpe...

Litt forskjellig...

2010-03-22T10:43:00.011+01:00

Trine og Juliet er på tur oppi bakken rett utenfor barnehjemmet. Det er så åpent og flott der , frisk luft og med en fantastisk utsikt!

Maisen er blitt høstet og her sitter Judith og "plukker" den, eller hva det nå heter :-)) Hun slår med en stokk slik at kornene løsner fra kolben, og plukker av hvert enkelt korn. Jeg prøvde meg en times tid til mye latter fra de andre, som syns jeg hadde en dårlig teknikk...mulig det gikk litt tregere med meg ja... :-)

Martin har vi skrevet om før i forbindelse med Hjelpekontoen. Han er 14 år, har ikke far, og ble forlatt av moren da han var 10 år. Etter det har han bodd alene, men i nærheten av bestemoren. Vi hjelper dem med mat og husleie, men Martin jobber også for å skaffe penger på egenhånd. Han går første året på secondary school (det ble dayschool, ikke internat), og jobber i helgene med å selge forskjellige ting for andre, og tjener noen shilling på det. I Kenya har alle skolene fri hele april, og da har han ønske om å starte sin egen salgsbod, slik at han tjener alle pengene selv, i stedet for at mye går til eieren. I går satte han opp budsjett sammen med Bjørn Kjetil, for å se på hvilke produkter han kan tjene mest på, og for å finne ut hva han trenger for å starte sin egen bod. Så når det blir påskeferie er han i gang, sannsynligvis allerede til helga! Han er så ivrig, og prøver så iherdig å klare den tøffe hverdagen, så vi håper virkelig at han lykkes...

En lørdag på barnehjemmet

2010-03-20T23:11:00.004+01:00

Ungene elsker å tegne og klippe, og her får de boltre seg med masse fine farger! Vi er i gang med å lage et stort bilde som alle ungene skal være med på å lage.

Sarah er ei beskjeden og sjarmerende jente som har vært på Good Hope ett år nå. Her har hun lagt seg skikkelig til rette og koser seg med å få lage noe fint.

Etter å ha sittet i ro med blyant og papir, var det gøy å ta fram hoppetauet! Her er det Maureen og Daniel som er i farten!
Ulempen med å jobbe så mye administrativt som vi har gjort i år, er at det blir lite tid sammen med ungene. Derfor er det alltid veldig kjekt og motiverende å være på barnehjemmet i helgene, når alle ungene har fri!

Siste måneden er det kommet inn 12 nye unger på Good Hope, og to av dem er Derick og John. To nydelige gutter på åtte og fem år! John er minstemann av søskenflokken som vi besøkte i Pokot i januar, og er kommet sammen med de to brødrene sine.

En glad gjeng på trappa foran barnehjemmet!

Cresent Island

2010-02-23T22:42:00.002+01:00

Vi har besøk fra Norge for tiden, og på søndag tok vi med oss familien Bø til Naivasha, til Cresent Island. Vi parkerte på Fishermans camp og tok båt ut til øya som er kjent fra filmen "Mitt Afrika". Her er det ingen løver eller andre farlige dyr, så derfor er det greit å gå omkring blant dyrene.

Her er Simon, Kristian og Linn Marie i fullt firsprang for å se hvor nærme de klarte å komme giraffen...men den stakk nok ganske fort, ja...

Kristine, Kristian, Linn Marie, David, Eirik og Simon.

Etter alt regnet nå de siste månedene er det grønt og frodig ute på Cresent Island. På den ene siden er det åpent og litt goldt, men på den andre siden er det frodig og en fantastisk natur! Bare elsker dette stedet, og det å gå tur så tett innpå de ville dyrene!

Hønsespetakkel

2010-02-17T19:30:00.000+01:00

Som vi skrev tidligere så fikk David, Kristian og Simon hver si høne i julepresang, og høner er jammen ålreite dyr! Spesielt Simon syns det er utrolig gøy å slippe de ut av buret og ikke minst å gå rundt og bære på høna si. Han er førstemann ut av senga om morgenen og stikker da ut og finner mat til dem. David tok bånd på si høne her om dagen og gikk en aldri så liten tur med den her på tomta, den flaksa vilt og prøvde å fly av gårde med David på slep :-)) Ellers er det noen utrolig sosiale dyr...hvis vi er på kjøkkenet så kommer de kaklende en etter en og vil inn, (frittgående høns kan du veda!!), hvis vi lukker døra og går bak i hagen, går det noen minutter så kommer de spankulerende alle tre. Og hvis vi da går inn står de jammen og pikker på vinduet!! Etter å ha vært på besøk hos naboens hane har de også begynt å legge egg, og det er jo veldig stas for ungene å gå å plukke inn egg! Vi haddde nok ikke gjort oss som bønder noen av oss, men det er nå litt morsomt da, med disse hønene... spesielt når de har stukket av, og en fortvila gartner blir satt på oppdraget med å fange dem og få dem inn i buret igjen :-))

2010-02-08T08:14:00.003+01:00

Nå i det siste har det bare vært tull med telefonlinjene på den vanlige hus-telefonen (51418303) så vi bruker den ikke lenger! Er blitt lei av "Hallo? Hallo? Hørre du meg?? Halloooo? Ja nå hørre eg deg. Nei nå hørre eg deg ikkje lenger. Nei nå e det bare hakkete! Hallooo??" Gidde på ein måde ikkje lenger... :-)

Men skype fungerer ganske bra, ellers er mail, sms og facebook kjekt å ha!! Så bare fortsett å skriv, det setter vi stor pris på :-)

Ha ei god uke!!

Laaaang biltur...

2010-02-01T21:25:00.007+01:00

Onsdag i sist uke skulle vi fra Pokot til Nairobi - en kjøretur på 8 timer. Etter ca 4 timer mister bilen all motorkraft. Vi befant oss 5 mil fra Nakuru, på ett lite tettsted hvor det utrolig nok fantes en bensinstasjon rett ved siden av. Vi rant inn til stasjonen og fikk heldigvis beskjed om at her fantes det bilmekanikere.

Over telefon kommuniserte jeg med min vanlige bilmekaniker i Nairobi. Han mente det kunne skyldes vann i dieselen, så mekanikerne ble bedt om å undersøke dette. Og ja, som man leter finner man. Vann ble funnet og all diesel ble tømt ut. Ny diesel fant veien til tanken takket være fysiske lover. Nytt filter ble skiftet og nå skulle alt bli så meget bedre.

Etter en liten prøvetur ble det rastk klart at vann i dieselen helt sikkert IKKE var problemet. Motorkraften var like fraværende. Nå gikk vår lokale helt skikkelig til verks. Like ved registerreimen var et tannhjul som drev oljepumpen, brukket. Nå var problemet identifisert - men ikke løst. Bolten som holdt dette tannhjulet var å finne 5 mil vekke.
Kristian, Simon, bilmekanikeren og jeg praiet en bil med sjåfør mens Turid og David passet bil og utstyr.

Etter 3,5 timers kjøretur og leting etter riktig bolt og drivbelte kom vi glade og fornøyde tilbake til "verkstedet". Nå skulle det gå ca en time og så ville bilen være klar... Utfordringen var bare at de hadde demontert nesten hele motoren uten helt å vite hvordan den skulle settes sammen... Registerreimen gikk tusen ganger på og av mens timene løp avgårde. Jeg holdt på å gi opp mange ganger, men våre helter gjorde aldri det...Kenyanerne har en enorm optimisme!!

Etter 2 timers uten framdrift - kun av og på med registerreimen, fikk de tilkalt en ekspert. Nå var det blitt mørkt og vi hadde mer eller mindre bare denne eksperten og Gud å stole på. Etter mørkets frembrudd skal man helst ikke være på landeveien i Kenya...

På dette bakgårds-verkstedet fantes det ikke noe flomlys og ei heller en lysstolpe, og nå var det blitt bekmørkt!! Men heldigvis hadde vi med oss ei teltlykt som lyste akkurat nok til at det var mulig å jobbe videre! Nye 2,5 timer etter ekspertens ankomst sveiv bilen og vi kom oss trygt til Nakuru kl. 22:30.

Det fantastiske med kenyanere er at de aldri gir opp og er urokkelige optimister! Har de bestemt seg for å få bilen til å svive og tror at de kan klare det, biter ikke motstand på i det hele tatt.

Så en stor takk til våre lokale helter 50 km utenfor Nakuru!

Pokot

2010-01-31T11:13:00.008+01:00

Sist helg dro vi alle sammen til Pokot, det tørkeramma området i vest-Kenya, hvor vi har snakket om å bygge en demning. Før vi satte i gang, ville vi opp og se på elva og forholdene der, pluss å se på en lignende demning som ble bygget et stykke unna i fjor.

En demning som denne er det vi skal bygge.

Tanken med denne demningen er at den plasseres tvers over elva som blir dannet i regntiden, slik at den stopper en del av sanden som elva dra med seg. Så lenge det er regn, strømmer elva og folket har nok vann. Men når regntiden er over og tørken kommer, forsvinner elva ganske fort. Da er hensikten med demningen at den har stoppet mye sand, som igjen holder på en del vann. Folket kan da grave hull i sanden og finne vann relativt lett (dette kjenner vi til alle vi som har gravd i sanden på stranda, sammen med ungene :-)) Demningen vil ikke gi problemer for folket lenger nede i dalen, for så lenge det er vann i elva vil den fortsette å renne nedover. Nå drar den med seg sanden (som vi etterhvert kommer til å stoppe en del av) nedover, og etterhvert som elva tørker ut, legges det igjen et tynt lag sand overalt, som blir så tynt at det ikke klarer å lagre noe vann, fordi det blir så fort fordampet av sola.

Dette er måten de har funnet vann på til alle tider oppe i fjellene. Når vi kjørte oppover, så vi mange opptil 2 meter dype hull i de tørrlagte elvene, hvor damene satt og hentet vann. Flere steder må de gå kilometer og mil for å få tak i vann.

Her undersøker vi forholdene på det stedet hvor demningen skal bygges.

Chiefen i området var med oss hele tiden, og vi hilste på ham som skal være formann for prosjektet. Så nå er alt materiale kjøpt inn og de går igang med byggingen i løpet av uka. Dette blir litt dugnadsarbeid blant folket i det aktuelle området. Mennene jobber gratis, men de får et måltid mat hver dag, men vi betaler formannen lønn.

Dette er det samme området hvor kjøpte inn såkorn i fjor, og hvor vi leverte en del mais og bønner i desember. Dette området er nå kommet med i matutdelingsprogrammet til Nlm, slik at de verst stilte familiene kommer til å få litt mat hver dag ut februar. Ca 150 mennesker samlet seg da vi kom, med jubel, sang og dans, for å vise takknemlighet for engasjementet. En fantastisk opplevelse! Vi kastet oss alle med i dansen og hoppet til det knapt var mer pust igjen :-)

Den andre grunnen til å reise til Pokot var å besøke ei gammel bestemor som tar seg av tre foreldreløse gutter. Hun er i slutten av 80-årene og nærmest blind, så hun må ha hjelp av naboene sine til alt. Selv klarer hun ingen ting. Sannsynligvis kommer disse guttene til å flytte inn på barnehjemmet i løpet av nærmeste fremtid.

Vi fikk også besøke en vennefamilie som var naboene våre her på tomta i høst. De har nå flyttet til Pokot for å lede matutdelingsarbeidet til Nlm. Hadde kjempekoselige dager sammen med dem!

Søndagen dro vi på tur langt opp i fjellene, fire timer en vei på noen vannvittige veier! Vi skulle besøke en fjell-landsby hvor Nlm startet arbeid for 30 år siden, veldig spennende. Vi har kjørt på mye dårlig her i Kenya, men sist helg tok kaka! Vi starta på ferden halv syv og måtte ha en matpause underveis, i en fantastisk natur med god utsikt over slettene i Rift Valley!

Kristian og kameraten hans Marcus er klar for ny etappe på de humpete veiene. Vi hadde en bratt stigning opp den ene fjellsida, fra 800-1800 m.o.h., på bare to asfaltspor. Litt utfordrende for sjåførene (som besto prøven med glans!), men dette var egentlig den beste delen av veien...

Fjelltur til Longonot

2010-01-17T19:20:00.000+01:00

I dag var vi på en aldri så liten fjelltur. Vi dro til Rift Valley, ca 1 1/2 times kjøretur herfra, for å gå på vulkanfjellet Longonot. En flott tur! Så både zebra, giraffer og forskjellige hjortedyr da vi gikk oppover.

Simon hadde med seg klassedyret, kenguruen Andreas, og bar ham med seg i sekken sin :-)

Endelig på toppen 2 560 m.o.h! Som gode nordmenn hadde vi med oss stormkjøkken og grillpølser, og en sekk full av klær for alle eventualiteter :-)) Sist vi var på fjelltur, stilte vi med singlet og masse solkrem, men da måtte vi snu for det var så innmari kaldt. I dag hadde vi med oss nok klær, men steikende sol og stillestående luft gjorde at vi hadde for lite vann...

Leirskole i Mombasa

2010-01-15T15:01:00.007+01:00

Sist uke reiste mellomtrinnet på den norske skolen (de som er permanent i Nairobi) på leirskole til Mombasa, og mamma sneik seg med som sjåfør og ekstra voksen!! 05.30 mandag morgen var vi klar på parkeringsplassen, og tyve minutter senere var bilen ferdig pakket og alle var klar for tur. Litt yre og utstyrt med teppe og pute, var guttene klar for den lange kjøreturen, og sin første leirskole! Åtte timer senere var vi fremme i Mombasa, men da måtte vi stå over to timer i ferjekø, før vi endelig kunne sette oss til bords hos familien Amenya, som sto klar med lasagne! Etterpå ble all bagasjen båret fort inn i leiligheten hvor vi skulle bo, og guttene spurtet ut i havet! En kjapp, men deilig dukkert var det de fikk tid til før solnedgang, og alle måtte inn bak porten.

Her er vi på Fort Jesus, et gammelt fort som ble bygget av portugiserne på slutten av 1500-tallet, Vasco da Gama's dager. Vi fikk en veldig god guide, så guttene fulgte ivrig med på alt som ble fortalt om kanoner, angrep, våpenlager osv osv.

Vi var på besøk i ei stor slavegrotte, i en naturpark og på besøk hos Digo-folket, en av stammene på kysten. Her lærte vi om alt som palmene og kokosnøttene kan brukes til, og vi fikk demonstrert hvordan afrikanerne bruker alle deler av dette treet. Fascinerende å se hvordan de utnytter alt! Vi fikk også se hvordan cashewnøttene vokser, og hvordan kenyanerne rister dem før de spises. Tre steiner, litt ved og litt bølgeblikk - full fyr og masse røyk! En smule brent ble de nok, men godt smakte det :-)

Dagene var fulle av forskjellig opplegg, men siste dagen sto det bading på programmet. Vi dro ut til et feriested hvor alle storkoste seg i det varme vannet i både basseng og det indiske hav!

Selvfølgelig ble guttene satt opp på kjøkkenliste, og måtte bidra med både oppvask og matlaging (her slapp de litt billig unna, for vi ble invitert på middag hele tre dager hos familien Amenya!!).

En blid gutt som dekker på til frokosten!

Kristian og Liv Stine (den andre mamma'en som sneik seg med på turen) vasker opp.

Lærer Ann Jorid og alle guttene foran et baobab tre, disse kule trærne som ser ut som de har røtter som står opp i lufta.

Så diger er altså trestammen på et baobab tre :-)

Hjelpekontoen

2010-01-03T21:42:00.008+01:00

Vi er utrolig glade for at naboene våre opprettet hjelpekontoen, og veldig takknemlige for alle pengene som kommer inn på den! Alle som vi støtter får beskjed om at pengene kommer fra venner i Norge, og de ber oss si Tusen takk!!

Den største utfordringen for oss her i Kenya, er å forholde oss til all fattigdommen og nøden som vi møter på over alt. Daglig møter vi på folk som er i desperat nød, folk som hverken har mat eller penger til andre nødvendige ting. Derfor er det fantastisk å ha hjelpekontoen, slik at vi har mulighet til å hjelpe noen av dem vi møter. Mange av dere vet litt av det som pengene går til, men her kommer en liten oppdatering.

Vi har fått inn masse penger som er øremerket barnehjemmet! Vi har kjøpt en stor fryseboks, vaskeutstyr, vann (mens vi ennå var i det gamle bygget), sko og pyamaser til alle ungene pluss en hel del andre ting! Og mer er på vei til å handles inn! Fantastisk!!

Janet har vi fortalt om flere ganger. Tvillingmoren som mistet mannen sin samme dag som hun fødte tvillingene. Henne støtter vi hver måned, slik at hun har nok til mat og det hun trenger. I tillegg klarer hun også å ta seg av nevøen og søsteren sin som bor sammen med henne i det lille skuret, og sender dem på skole for disse pengene. Janet har også fått en del ekstra til sykehusregning og medisiner til Nehema.

En annen flott dame vi kjenner har vært alene med sønnen sin i alle år. Hun forlot mannen sin på grunn av at han var voldelig, men har likevel klart å gi sønnen skolegang helt til nå. Han er nå ferdig med videregående skole, har gode karakterer, og har kommet inn på universitet her i Nairobi. For at han skal få mulighet til å utdanne seg, og dermed ha sjangs til å kunne få en god jobb og skape seg en bedre fremtid, har vi bestemt at vi vil hjelpe ham med skolepenger. Hun har nettopp giftet seg på ny, og den nye mannen hennes klarer å skrape sammen nok til boutgiftene på internatet, hun selv klarer å betale matpengene for sønnen, og vi stiller opp med selve skolepengene som er ca. 3200 kr. Svimlende summer for to lavtlønnsarbeidere...

Martin er en ung gutt på 14 år som vi pleier å møte utenfor butikken hvor vi handler. Vi ble grepet av historien hans for lenge siden. Moren hans forsvant for fire år siden, hun gikk ut om morgenen, men kom aldri tilbake. Ingen vet om hun lever, eller hvor hun er. Faren sin har han aldri truffet. Som ti-åring ble han boende alene i det lille rommet hvor han bodde sammen med moren. Bestemoren bor like i nærheten, men også hun i et bittelite rom, hvor det ikke er plass til Martin. Hun er gammel og svak, og har ingen inntekter. Martin står hver helg utenfor butikken og prøver å selge forskjellige ting, for å klare å skaffe nok penger til husleie, mat til seg og bestemoren og skolepenger. En tøff hverdag for en liten gutt! Han har fått litt penger til mat og husleie noen måneder. Nå er han ferdig med primary school, og venter på plass på videregående skole. Dette har vi også lyst å hjelpe ham med! Hvis han får bo på internat, slipper han bekymringen om han får mat neste dag... Skolegang er det eneste håpet for en bedre fremtid. Kun med utdannelse har de en mulighet til å få en ok betalt jobb, slik at de kommer seg ut av den elendigheten de befinner seg i.

Da Turid besøkte foreldreløse unger i Pokot, møtte hun en enkemann som hadde mistet den ene foten sin. Han hadde blitt bitt av en giftig slange, og måtte i løpet av minutter amputere sin egen fot. Dermed ble han arbeidsufør og har ikke mulighet for å klare å betale skolepenger for datteren som går på videregående. Han solgte siste kua for å klare å betale første semester for Celestine. Hun er ei skoleflink jente, og vi har betalt resten av skolepengene hennes for 2009. Dette vil vi også gjøre nå i 2010. Tilsammen er dette ca 4000 kr.

Pokot er et av de tørkerammede områdene i Kenya. Folket her sulter, dyrene er enten blitt solgt slik at de har kunnet kjøpe seg litt mais, eller de har dødd på grunn av tørken. De eldre segner om og småbarn dør. En forferdelig situasjon! Vi har tatt imot to barn på barnehjemmet fra dette området, og begge er tydelig preget av sulten der. Nlm driver et utstrakt matutdelingsprogram i nærheten av stedet vi besøkte, og både den norske og islandske stat har gitt penger til prosjektet. Vi har god kontakt med koordinatoren vår (i fht barnehjemmet) i Pokot, og det han forteller om folket sitt treffer oss midt i hjertet. Derfor har vi brukt en del penger på å kjøpe mais og litt bønner til folket hans, der hvor de to barna kommer fra. Bildene under er fra matutdelingen.

Da vi reiste tilbake til Kenya i august, hadde vi mange mål, og ett av dem var å skaffe vann til folket vi har besøkt i Pokot. Mangel på vann er den største utfordringen for området der, og uten vann er det ikke mulighet for hverken mennesker eller dyr å overleve. Så derfor er vi i gang med å sjekke ut priser på å lage en demning. Denne skal være plassert midt i sesongelven som dannes i regntiden, og som har til hensikt å samle opp sand og vann. Sandens gode egenskap er at den tar vare på vann, slik at det er mulig å grave frem litt vann når regtiden er over og tørken kommer. Dette er en mye brukt metode i tørre områder. Så dersom noen har lyst til å hjelpe til med å skaffe vann til Pokot er det bare å benytte kontonummeret til høyre :-)

Innsamling fra klasse 5c

2010-01-03T20:38:00.001+01:00

Klassen til David har hatt innsamling til barnehjemmet, og har gjort en kjempeinnsats! De solgte kakebokser og i tillegg sto de utenfor Mega to dager og solgte kaker og forskjellige lopper. Hele 6300 kr klarte de å samle inn! Fantastisk! Behovene på barnehjemmet er mange, men den største utfordringen har vært det kalde klimaet på Kona Baridi. Barnehjemmet ligger på ca 2000 m.o.h. og selv om Kenya ligger rett under ekvator, er det et relativt kjølig klima her i Nairobi. På høyden hvor barnehjemmet ligger, er det ofte overskyet og mye vind. Det hender ofte at vi drar hjemmefra i singlet, men når vi kommer til Kona Baridi (som betyr kaldt hjørne) er det på med tykk fleece.

Dermed er det en del unger som fryser, og spesielt nettene er kalde. Så for pengene vi fikk av klasse 5c kjøpte vi inn varme nattkjoler og pyamaser til alle ungene, pakket inn alle 60 og gav dem i julegave sammen med en slikkepinne og et etui til tannbørsten som vi hadde fått av Europris. Ungene ble kjempeglade, tok dem på seg med en gang, og fortsatte 1.juledag i nye pyamaser :-) Vi har også fått penger til varme tepper/dyner, så det skal også snart bli kjøpt inn!

David sammen med den nye maskoten vår, Paul på 4 1/2 år. Han er veldig liten av vekst, på størrelse med en to-åring, og elsker å bli båret!

Noen av de største guttene i sine fargesterke varme pyamaser! Tusen takk til 5c for innsatsen! Ungene på barnehjemmet blir rørt over det andre unger i Norge gjør for dem, for at de skal få det bedre!

JUL I KENYA

2009-12-29T20:43:00.001+01:00

På skolens juleavslutning fremførte de yngste elevene julespill på god, gammeldags vis. Skikkelig koselig! Simon er gjeteren i midten, og på bildet under er han til høyre.

Etterpå fikk vi servert middag med dessert, kaker og kaffe, og de eldste elevene som spiller i band, underholdt med sang og musikk. David sang "Last christmas" ...

...mens Kristian holdt på å le seg i hjel... David tok helt av og oppførte seg som den fødte popstjerne :-) Stor applaus fikk de iallefall!!

...og litt mere jul...

2009-12-29T20:40:00.000+01:00

Gutta boys er klar for julefeiring!

Julaften var vi alene, og det var veldig koselig! Farmor og farfar som var på besøk i desember, hadde med seg pinnekjøtt i kofferten, og når det endelig ble ferdigkokt utpå kvelden smakte det helt fantastisk! Og mens vi ventet på maten fikk vi tid til å spille spill. Og minstemann som ikke visste helt hvordan han skulle holde ut å vente på å få åpne pakkene, spant rundt på gulvet...

Til slutt på kvelden fikk alle guttene hver sin store pakke, med beskjed om å pakke opp på likt. De fniste og lo og var kjempespent. "An bevege seg jo!!" ropte først Kristian, og trakk seg litt unna. "Iiik...min og!! Hjelp, ka e dette??" fortsetter David, mens mamma og pappa skrattler, for eskene beveger seg virkelig! Det flaksa og kakla inni eskene, og guttene forsto ingenting..."Eg tør ikkje åpna! Ka e dette? An flytte jo på seg!! E det ei kanin? Nei, det e ein papegøye! E det ein papegøye??" Til guttenes store begeistring og overraskelse var det ei høne til hver oppi pakkene! Og alle bare lo! David har mast om å få høner siden i vår, men det har aldri blitt noe av, så da var det jo en passende anledning å få ei i julepresang :-)) Hønene ble plassert i samme bur som skilpaddene (ja for dem har vi også to av. Turid plukket dem med seg fra veikanten utpå landsbygda for ei stund siden. I tillegg til x antall kameleoner som flytter inn og ut med jevne mellomrom) og foreløpig er de gode venner!

Alle guttene i julens Liverpool-trøyer! Familien reklamerer stort for Carlsberg, så vi burde nesten bli sponset av dem etterhvert :-))

Nye barn på Good Hope

2009-12-23T22:55:00.002+01:00

For ei stund siden var vi igjen ute på landsbygda og hentet 4 nye unger. Vi var i Ukambani, ca 3 timers kjøring øst for Nairobi. Vi var her også i januar i fjor, hvor vi tok imot tre søsken. Dette er et av de tørkeramma områdene i Kenya, hvor kvinnene står opp i to-tiden på natta for å begynne på vandringen etter vann. De går og går, og er ofte ikke tilbake før i 11-12 tiden på dagen, og begynner da å forberede dagens måltid. Det er de heldige. De som har noe å tilberede, de som har nok mais til et helt måltid om dagen. Mange har ikke det, og de går langt for å lete etter litt frukt eller bær å spise.

Vi besøkte en familie hvor bestemor og bestefar tok seg av 7 barnebarn. De hadde en liten åker hvor de dyrket mais og litt kål, men tørken var hard i høst, så de hadde ikke fått noe ut av avlingen. Dermed var det ikke noe på lageret, så de jobbet litt hos naboen og fikk litt mais av ham innimellom. Ellers spiste de mango, som ofte ble plukket før den var moden. Da måtte de koke den, men dette gir igjen problemer med magen... Vi tok imot Naomi 6 år, Ann 8 år og Joyce 9 år. Tre spinkle jenter, spesielt Ann, som har de litt innsunkne øynene og innhulte kinn, typiske trekk på underernæring.

Når vi er på outreach har vi alltid med oss litt mel som vi deler ut til familiene som vi besøker. Gleden og takknemligheten er utrolig stor over de få pakkene de får! Men da vet de iallefall at de har noe å spise de første dagene...

Paul er lillebroren til de tre søskenene vi tok imot i januar. En skjønn liten gutt på fire år som kom løpende mot oss da vi kom. Kjempeklar for å bli med oss! Han sa ha det til bestemor uten problemer, og skjønte nok ikke helt at det kommer til å bli lenge til han ser henne igjen...Sist vi var der, møtte vi ei krokete, gammel bestemor som hadde en enorm byrde å bære ved å ta seg av de 6 foreldreløse barnebarna. Men nå møtte vi ei dame som fremdeles er gammel, men som hadde fått hjelp med den store byrden og dermed kom oppreist og rak i ryggen! Paul var helt i ekstase over å få kjøre bil. Han prata og lo i ett, ingen forsto noe av stammespråket hans, men det hindret ikke gutten i å prate! Det gikk i ett, til han sovna på fanget mitt :-)

Storesøster på 15 hadde fått ei lita jente siden sist vi var der. Ei nydelig jente, og som vanlig når jeg ser en baby, spør jeg om å få lov til å holde henne. Det er greit, men etter en stund ser vi tårer som renner hos den unge moren, og vi skjønner ikke helt hva som er galt. Men det viser seg at hun er kjemperedd for at vi er kommet for å ta babyen hennes...det er jo det hun forbinder oss med...

Besøk av farmor og farfar

2009-12-21T12:21:00.003+01:00

I lange tider har ungene gledet seg til farmor og farfar skulle komme! Tenk å få besøk av dem for andre gang her i Kenya, og faktisk tredje gang for farfar sin del!! De hadde med seg stappfulle kofferter, og mesteparten av det var til barnehjemmet. Det gikk trill rundt for ungene da de så alt snopet de hadde med seg, og alle ungene på tomta ble informert om berget av norsk snop som var hjemme hos oss, og kom i tur og orden for å se på herligheten... Og det var vel ikke til å unngå at noen ble litt snurt da de forsto at det ikke var til dem, men til ungene på barnehjemmet... Men smilene kom fort på plass igjen da farmor kom frem med norsk smågodt som var kun til dem!!

Farmor hadde med seg krumkakejern og sørget for at sønnen fikk den gode julestemningen med nybakte krumkaker og is :-)

Vi har hatt mye regn den siste tiden, men heldigvis var det stort sett sol og fint vær da vi hadde besøk, slik at vi kunne sitte mye ute og spise!

Festdag på Good Hope

2009-11-23T21:38:00.001+01:00

Tusen takk til Marianne som valgte å gi alle pengene som hun fikk til 40 års dagen sin, til Good Hope!! Vi er utrolig takknemlige! Vi har kjøpt nye sko til alle barna, og fremdeles er det penger igjen :-) Vi fikk god rabatt siden vi kjøpte så mange par og i tillegg fikk vi et lite pennal til hver av dem. Akkurat det var midt i blinken, for vi hadde nettopp snakket om at de skulle hatt noe å oppbevare penn, blyant og visk i. Da blir det forhåpentligvis litt lettere for dem å passe på skrivesakene sine!

I går feiret vi også bursdagen til alle november-barna! I stedet for at alle feirer sin egen dag, blir det en felles feiring for de som er født i samme måned. Ingen av disse barna er vant med å feire bursdagen sin, de fleste vet ikke en gang fødselsdatoen sin, og mange har heller ikke noe forhold til hvor gamle de er, når de kommer til barnehjemmet. De fleste vet kanskje hvilket år de er født, og må regne seg frem til alderen derfra. Derfor er det en stor happening med bursdagsfeiring og en stor seanse når kaken skal skjæres. Alle som har bursdag skal holde på kniven og være med å skjære, mens de andre synger "Happy birthday" og "Can you cut the cake?". Etterpå får alle bursdagsbarna en kakebit i munnen, og deretter får de andre barna lov å forsyne seg.

Eksamen er over for avgangselevene våre, og dette ble også markert med taler og kake. Tre av dem (søsken) reiser hjem til landsbyen sin for å bo sammen med ei tante frem til januar, når de får vite hvilken videregående skole de kommer inn på. Fjerdemann kommer til å bo på barnehjemmet ei stund til, ettersom det ikke er avklart enda, om forholdene hos slektningene er bra nok til at han kan reise hjem til landsbyen sin.

Fresha, Mercy, Evans og Martin får hjelp til å skjære "good bye" kaka si av Joyce Mudasia.

En dag i giraffe parken

2009-11-22T21:13:00.002+01:00

Ikke så langt fra oss ligger giraffeparken, hvor det bor 9 flotte dyr. Dette er noen fascinerende langbeinte dyr, som kom helt inntil oss. Vi kunne stå rett ved siden av og klappe dem på hodet, måtte bare passe oss litt så vi ikke fikk en killevink av dem, de har jo skikkelig kraft i den lange halsen!

Vi fikk utdelt fór som de spiste med stor appetitt!

Hmmm...lyst på en kos, eller...??

Ja, hvorfor ikke!? Kom hit da, så skal du få et skikkelig kyss!!

Herrrligt!!

Litt oppdatering...

2009-11-21T10:57:00.003+01:00

Har vært dårlig med blogging i det siste, og det skyldes nok både at vi har hatt det utrolig travelt, dårlig nett og inspirasjonen til å skrive har kanskje ikke vært til stede når tilgangen på nettet har vært til stede ;-) Men her kommer det iallefall en liten oppdatering på den siste måneden.
Vi har ikke hatt mulighet til å treffe Janet siden vi kom ned igjen til Kenya i august og det har gitt oss skikkelig dårlig samvittighet, for vi vet at hun har hatt det litt tøft. Nehema er veldig astmatisk, og er til tider veldig dårlig. Nå når det er regntid her nede, blir det ofte ganske kaldt, og det lille skuret de bor i er ikke særlig vindtett, det er rått og guffent rett og slett. For et astmatisk barn er ikke dette bra i det hele tatt, så hun har vært mye syk. Har gitt henne litt ekstra til medisiner, i tillegg til husleien og penger til mat. For de pengene hun får fra oss (Hjelpe-kontoen) dekker hun også skoleutgifter til nevøen sin på 12 (Calvin, på bildet under) og søsteren som går i 8.klasse. Begge to bor hos Janet.

Tvillingene er nå blitt 1 år og er nydelige! Samuel har begynt å gå, og Nehema slapp seg da de var på besøk hos oss en dag. Ingen har godt av å bare ta imot penger når en er arbeidsfør, så vi prøver å finne ut hvilke muligheter Janet har til å skaffe seg inntekter selv, nå når barna har rundet året. Hun gikk på college for noen år siden for å bli syerske, men måtte slutte fordi hun ikke hadde nok skolepenger. Håpet vårt er kunne hjelpe henne til å ta opp igjen syingen, evt sende henne på et kurs/skole og så få kjøpt en symaskin så hun kan skaffe seg et levebrød. Drømmen vår er også å se henne flytte ut av slummen...

Klærne til begge kommer fra Norge. Kanskje noen som kjenner de igjen??

David er nokså betatt av disse hjerteknuserne, og denne gang fikk vi til og med lov å holde dem ei stund, uten at de hylte! Sist gang vi så dem var de i en periode hvor de var redd alle fremmede, og synet av hvite var nok ganske fryktinngytende, for de hylte bare vi nærmet oss!!

2009-11-21T10:55:00.001+01:00

Som sagt så har høsten vært hektisk og på barnehjemmet står oppgavene i kø. Ettersom alt er mye større nå, med et mye større bygg, flere barn som skal inn, en skole som er i gang og en stor flott hall, så har det vært viktig med litt ny organisering. Joyce, som før var leder for barnehjemmet er nå blitt over-all-leader for hele Good Hope landsbyen, i et lederteam sammen med Bjørn Kjetil og meg. Bjørn Kjetil har hovedansvar for all økonomi, for byggene og vaktene/sikkerheten. Nancy som til nå har vært eneste "mammy" på barnehjemmet, skal trenes til å bli leder/manager. Det vil si at hun skal inn i et større ansvar for å lage budsjetter for driften og ikke minst lære å forholde seg til det, lære å jobbe målrettet, planlegge, være leder for tantene/onklene (4 stk), ha den daglige oversikten over alt som skjer +++. Dette er nå min hovedoppgave, å trene henne! Hun er ei dyktig dame, med autoritet og en enorm omsorg for ungene, men trenger nok litt hjelp til organisering. Så vi bruker mye tid på å planlegge økonomien for hver måned, det er ikke bare bare å forstå hvordan et budsjett fungerer..., bestemme hva vi skal prioritere å kjøpe hver måned og handle det inn, og ikke minst arbeidet med med å ta inn nye unger på barnehjemmet.

Nå i november har vi tatt imot 6 nye unger. Dette er barn som vi besøkte i juni, som endelig er på plass. Egentlig kom det 10 barn, men 4 ble sendt tilbake igjen. Koordinatoren hadde tatt med seg barn som vi ikke hadde på lista vår, og som ikke var innenfor kriteriene for å bli tatt inn på barnehjemmet. To av ungene var mye eldre enn de først hadde oppgitt (vi fikk f.eks beskjed om at et barn var 8 år da vi var på besøk i juni. Den dagen hun kom til barnehjemmet sa hun at hun var 9 år, dagen etterpå 10 år, og da vi endelig fikk papirene stod det at hun var 11... Hvem vet hva det står i fødselsattesten?? Det dokumentet fikk vi aldri sett før hun ble tatt med tilbake til bestemoren...) Reglene er at barna skal være helt foreldreløse, i alderen 5-10 år og være hiv-negative. Det var en ganske tøff avgjørelse å sende dem tilbake igjen, å vite at ungene ble både såret og skuffa og vite at de drar tilbake til en vanskelig hverdag der de kom fra. Men reglene er satt ut fra vurderinger og dersom vi skal samarbeide videre med denne koordinatoren er det viktig at han forstår at vi mener det vi sier. Men noen kjekk avgjørelse var det ikke... Vi venter nye unger inn snart, men det tar lang tid å få alle papirene i orden, før det er klart for inntak.

Mombasa

2009-10-27T20:20:00.005+01:00

Høsten har vært utrolig travel, med innflytting og alt som følger med det. Ting som ikke virket og som det måtte ordnes opp i, innkjøp av masse nytt til kjøkken og skole, innkjøring av nytt personale, få alle ting på plass både her og der... Ennå er det mye det må ordnes opp i, men vi får ta en ting om gangen. For tiden står Turid på lageret og prøver å få til et visst system der, og Bjørn Kjetil jobber med budsjetter og regnskap...og løper etter rørleggeren...og maser på alle andre som må komme og ordne opp i saker og ting...

Har vært litt hektisk ja, så derfor var det utrolig deilig å sette oss i bilen og dra til kysten i høstferien! Tre deilige dager hvor vi bare slappet av, koblet ut alt og bare koste oss!!

Kristian og David fikk prøve seg på surfing, og fikk ganske godt taket på det etterhvert!

Wasini Island hvor vi spiste lunsj den ene dagen.

Simon fant seg en kano som lå fortøyd,og var veldig fornøyd med å dra på båttur alene. Han sang og skrolla i vei og koste seg skikkelig!

2009-10-27T19:10:00.000+01:00

Skikkelig turister...

Båttur med en ekte afrikansk katamaran! Turkis hav, blå himmel, bølgeskvulp og en gjeng som satt og sang "så seile je på Mjøsa, i en sprukken holk..." :-))

Blide damer på stranda som nettopp har solgt mye mer enn jeg hadde bruk for!!

Stram giv akt

2009-10-27T17:55:00.005+01:00

Ungene har oppstilling på skoleplassen hver morgen, hvor de har en felles morgensamling før de går til klassen sin. De er utrolig stolte av den nye uniformen sin, og det har de all grunn til, de er kjempefine!

Malere som håndmaler skolens motto, mål og visjon på skoleveggen.

Glade unger som har fått nye fotballdrakter! De er veldig begeistret for det nye området, hvor de kan løpe fritt og spille fotball på et trygt område. Området er ikke planert ennå, men det hindrer ikke barna i å kose seg med fotball!

Endelig!!

2009-10-08T18:43:00.004+02:00

Utstyret er endelig kommet til Good Hope Village. På bildet to tilfredse lærere på Good Hope Hill Academy som bærer ut utstyret fra vår skolebuss.

Endelig har vi fått pc'ene ut fra lageret! Etter mye styr og frem og tilbake fikk Bjørn Kjetil hentet alle 32 maskinene på tirsdag, og nå er de pakket ut og har blitt testet. Alle virker og det går an å lage nettverk.
Her tester vår IT-leverandør utstyret og setter opp noen maskiner i nettverk.

Så nå kan skolen skilte med egen computer lab! Det er ikke så vanlig her i Kenya, så forhåpentligvis vil det være et trekkplaster for nye elever.
Hele tanken med skolen er å gi best mulig skolegang til ungene på barnehjemmet, men samtidig også å ta inn elever utenfra som betaler skolepenger, slik at skolen blir selv-finansiert. Ungene har siste termin nå, med eksamen i november. Så når skolen starter opp igjen i januar blir det spennende å se hvor mange nye elever som kommer! Vi trenger mange, både for økonomien sin del, men også fordi barnehjemsungene trenger å være sammen med barn utenfor hjemmet!

Litt fra uka som er gått

2009-10-04T22:56:00.000+02:00

Vi mangler tørkeplass til klesvasken, så dermed blir det gjort slik man gjør på landsbygda. Alt legges utover på en stein eller en busk...

Da regntiden startet i april, ble det sådd masse mais og bønner på den nederste delen av tomta, hvor det ikke er bygd noe. Bønnene er allerede spist opp, og i løpet av denne uka ble all maisen også høstet. Her sitter noen av ungene foran en haug som er blitt renset. Enten kokes de i ei stor gryte med litt salt i, og spises rett fra kolben som snack, eller de plukker maiskornene fra kolben og koker dem sammen med bønner. Dette er en veldig vanlig kenyansk rett - githeri - smaker ganske godt!

På tirsdag var Imelda og jeg (Turid) i Kibera, øst-Afrikas største slum. Sammen med Øyvind, naboen vår, skulle vi besøke Grace. Hun er ei enslig mor som er både kreft-og aidssyk, i tillegg til at hun sliter med daglige blødninger. Forstod ikke helt, men jeg tror at dette skyldes en syste som hun har. I tillegg til sine egne 4 barn, tar Grace seg av ei kusine og hennes 2 måneder gamle baby, ei niese på 10 år som hun har tatt seg av siden hun var baby og en liten gutt på 2 år. Denne gutten fant hun i søppeldunken da han var nyfødt... Grace har blitt mye dårliger i det siste og innser at hun trenger hjelp med å ta vare på alle ungene. Hun ønsker derfor at vi skal ta inn noen av barna på barnehjemmet. Problemet er bare at vi tar kun imot helt foreldreløse unger, og hun har i tillegg en mann et eller annet sted...Han forlot henne da minstemann på 2 år ble født, pga at hun var hiv positiv. Vi har sagt at det er mulig vi kan ta imot niesen hennes og kanskje den lille gutten, men hun synes det er vanskelig å skille ungene som er vokst opp sammen som tvillinger. Grace lager litt perlesmykker som hun selger, og hun er flink til å sy. Men nå når hun har vært så mye syk har det blitt lite salg og lite inntekter, så hun lever fra hånd til munn. På bildet her står hun fremst utenfor huset som hun leier i slummen.

Bjørn Kjetil har jobbet med regnskap og budsjetter og tatt matinnkjøpene for meg, og prøver fremdelse å få rørleggeren til å rette opp alle mangler og feil... Stakkars rørleggeren...jeg begynner nesten å synes synd på ham...

2009-09-25T22:56:00.003+02:00

Skulle fylle på bilen i dag, og kjørte inn på nærmeste stasjon, rullet ned vinduet og bad dem fylle diesel for 2000 shilling. Mens jeg satt der og ventet på at de skulle bli ferdig, kom det en annen og vasket vinduet på bilen. "Så fantastisk" tenkte jeg "her er det bare å kjøre inn til pumpa, så ordner de opp og jeg trenger ikke gå ut av bilen engang. Når vi handler i butikken, står det alltid en og tar alle varene opp i poser og er vi ekstra heldige, følger de oss ut til bilen og setter varene opp i bagasjerommet. Fantastisk!! Dette kommer jeg til å savne når vi kommer hjem igjen!!" Tenkte jeg, og kjørte videre for å handle til helgen.
Da jeg skulle kjøre hjem igjen, var det så vidt bilen ville starte. Jeg ruste og ruste, men turtallet var like dårlig, det var så vidt bilen rullet fremover. "Ååh nei, ikke nå igjen, jeg orker ikke mere tull med denne bilen!!" tenkte jeg for meg selv, og fikk rullet bilen inn på verkstedet som ligger rett ved butikken. To mekanikere kom til med en gang, og styrte på for å finne ut hva som var galt. "Er du tom for diesel?" spurte den ene "det virker ikke som det kommer noe gjennom". Men jeg hadde jo nettopp fylt, så joda, diesel skulle det være nok av. Etter en stund kommer den ene frem igjen, med ei hånd som dryppet av bensin...joda, du leste riktig, bensin! Han som hadde fylt på, hadde altså klart å fylle bensin på bilen! Så de måtte til med å tappe tanken, rense systemet og skifte filter, og så fylle opp på nytt med diesel!! Herrligt...

Kenya trenger regn!!

2009-09-24T22:13:00.002+02:00

Regntiden her i Kenya slo ikke til i år heller, så det er kjempetørt her nede. Alt gress er helt gult og vissent, så det er nesten ikke noe å spise for dyrene. Hver dag ser vi masaier som kommer med ku-flokkene sine inn til byen. Magre og nesten bare skinn og bein, og ganske ofte ser vi dyr som kollapser i veikanten, helt utmattet. Flere ganger har vi kjørt forbi to gjetere som står og drar i ei utslitt ku som har sunket sammen i veikanten. En drar i hornene og en i halen, men de har vanligvis ikke sjangs til å få den på beina igjen. Vi hører om gjetere som kutter gjerdene og slipper dyrene sine inn på andre folks eiendom, desperate etter å gi dem noe å spise!

Det er stor vannmangel i hele landet, folk som før betalte 3-5 shilling for 20 liter vann, må nå betale 20 shilling, og mye av det vannet som blir solgt på gata er i tillegg fryktelig forurenset. Vi har også rasjonering på strøm pga vannmangelen. Tre dager i uka er vi uten strøm i vår del av Nairobi, men her på tomta er vi heldige og har aggregat (det har vi heldigvis på barnehjemmet også), så vi er bare uten strøm noen timer på morgenen, et par timer midt på dagen og to timer på ettermiddagen.

Så selv om vi syns det er kjempedeilig med varmen som har kommet nå, så trenger vi regn! Masse regn!! Men helst på nettene... ;-)

Camping i Naivasha

2009-09-20T23:39:00.000+02:00

I helga hadde vi lyst på en tur ut av Nairobi, så vi pakket med oss telt og stormkjøkken og dro på tur til Naivasha, ca en og en halv times kjøring. Kjempefint vær, og det var deilig å bare slappe av og koble ut! Tror vi trengte det nå, å ikke tenke barnehjem ei helg...

Ingenting er som Gilde grillpølser på tur!! 5 kilo medbragt fra Norge, som kun brukes i helt spesielle anledninger!! :-) Ingen tvil om hva som er barnas favoritt!

På søndagen dro vi med båt ut til Crescent Island på walking safari. Kjempegøy å gå på tur blant giraffer, sebra, gnuer og forskjellige sorter hjortedyr. På denne øya ble deler av "Mitt Afrika" spilt inn. 2-4 dyr av de forskjellige sortene ble plassert der før filmingen og etterhvert har de formert seg, sånn at det nå er masse dyr på øya. Som egentlig ikke er noen øy lenger...pga den store tørken (og at de tapper vann til rose-farmene som ligger ved innsjøen) er det nå landfast.

"Telt-naboene" våre ryddet ikke etter seg på kvelden, så apekattene hadde fest dagen etter... 15-20 stk slikket skålene og dro med seg masse søppel rundt omkring og laget stor ståhei. Til stor glede for alle med fotoapparat :-)

Åpning av Good Hope Village

2009-09-16T08:55:00.003+02:00

Som vi skrev tidligere, så var det utrolig mye som ikke var i orden siste dagene før åpningen. Men vi fikk tak i en flott gjeng som sto på fra morgen til kveld! Vi vasket og skurte så huden sprakk og leddene verket, men resultatet ble veldig bra! Ganske spesielt å være der siste dagen før åpningen. Overalt var det folk! Noen hang opp gardiner og noen monterte hyller og møbler, noen gikk og malte, noen vasket, møbelsnekkeren lakket et siste strøk på sofa og stoler, noen satte opp kjøkkenet, noen tørket opp vannet som fosset opp av sluken på det ene badet, og som rant ut i stua og ned alle trappene... og noen sto bare og hang og så på...Et herlig kaos! Og ganske frustrerende!! Men utrolig nok så ble det ryddig og fint til åpningsdagen! En del rom ble ikke ferdig reparert, så der låste vi dørene, slik at ikke alle rom var tilgjengelige for gjestene.

Den norske ambassadøren sto for den offisielle åpningen og klippet snoren på alle tre byggene. Etterpå var det fest i den nye hallen (ca 300 stk tilstede), hvor det ble taler av Bjørnar Heimstad, ledere på barnehjemmet og folk fra offentlige instanser.

Ungene på barnehjemmet danset og sang og ei gruppe med masaier underholdt med tradisjonell sang og dans fra stammen deres. Barnehjemmet ligger i Masai-land, så derfor var det naturlig å inkludere masaier på åpningen også. Etterpå ble det servert lunsj ute. Ganske mange flere enn de som var invitert stilte seg i matkøen, takknemlige for et måltid gratis mat...
En flott åpning!!

Og det beste av alt - ungene har nå flyttet inn på Kona Baridi!! Flyttesjauen pågår fremdeles, men de er i hus og har begynt på den nye skolen. De er såå fornøyde!

Rørleggeren har en stor utfordring, for det lekker på mange steder fremdeles, så de har måttet hugge opp noen gulv og en vegg for å fikse opp. Utrolig kjedelig nå når alt skulle være så fint! Ikke mer enn forventet i Arika, er det kanskje noen som tenker, men vi ønsker en annen standard enn det! Og heldigvis har vi en entreprenør som ordner opp, og ikke bare stikker av fra problemene.

Det nærmer seg åpningen...

2009-09-07T12:36:00.003+02:00

Rørlegger, malere, elektrikere og all slags håndtverkere har stått på de siste dagene for å forbedre alt som vi ikke var fornøyd med. Men ennå er det jammen mye som ikke er som det skal på barnehjemmet. Hallen er kjempefin og ferdig utvasket, skolen har noen småting som må fikses, (men det blir nok ikke gjort før åpningen), men den er stort sett også ferdig vasket. Så var det barnehjemmet da... En ting er iallefall sikkert, ungene kommer ikke til å flytte inn før åpningen, for her er det ennå mye som gjenstår! Rørleggeren har mye å ordne, det er en del maling og reparering av gulvene som gjenstår, kjøkkenet er ikke ferdig montert (men de jobber på spreng i dag, så det blir spennende å se hvor langt de kommer), igrunnen er lista lang... Men noe er heldigvis ferdig, så da blir det bare å geleide gjestene gjennom de områdene som er mest representative!!

Noen lurer kanskje på hvorfor vi ikke utsetter åpningen, til alt er ferdig og ungene har flyttet inn? Svaret er ganske enkelt, åpningsdatoen ble bestemt allerede i mars, når ting så ut til å gå veien, slik at alle sponsorene fra Norge har bestilt tur for lenge siden... Men dette kommer til å gå bra! Vi gleder oss til onsdag - to dager igjen!!

Hvordan går det med Janet og tvillingene?

2009-08-31T14:39:00.001+02:00

Det er mange som spør hvordan det går med Janet og de små tvillingene hennes, og det er veldig kjekt at det er mange som bryr seg om henne! Akkurat nå har de det ikke så godt. Nehema er en del plaget med astma, og nå på lørdag ble hun lagt inn på sykehuset. Da var hun bevisstløs. Hun fikk oksygen, i tillegg til behandling for diare og oppkast. Nå er hun heldigvis mye bedre, men er fremdeles på sykehuset. Janet er selvfølgelig veldig bekymret for datteren, for sykehusregningen og for Samuel som er hjemme med søsteren hennes.
Det er vanskelig å forholde seg til alle behovene og all nøden vi møter over alt, men enda verre er det for dem som lever midt oppi...

Hallo alle sammen!

2009-08-28T17:47:00.003+02:00

Da var vi tilbake i Kenya igjen, og alle mann har funnet seg godt til rette!
Denne gang gikk det raskt gjennom passkontrollen, men vi måtte vente en evighet på bagasjen, så derfor var vi ikke i hus før midnatt, men fredag morgen var guttene klar for skole og ukeslutt-prøve! Det har kommet nye unger på tomta, så nå er de 14 på skolen, 19 i fellesperiodene. En stor forskjell fra i fjor da de bare var 4 elever til vanlig! Kristian har fått en ny kamerat på 13 år og det er kommet flere gutter på 10 år også. Det har blitt en skikkelig gutte-bastion her, og det passer jo vår familie godt!! :-)

I går skulle vi egentlig overta byggene på Kona Baridi, men dessverre var ikke sluttarbeidet gjort like bra som vi hadde forventet. Det var lekkasje på flere toalett og vasker, de må male ett strøk til nesten over alt og gulvene må også fikses på +++ Kjipe greier, for nå ryker hele planen vår med utvask og innflytting, men det er bare å riste av seg frustrasjonene (Bjørn Kjetil prøver å jogge de av seg og løper mil etter mil...) og smøre seg med tålmodighet!! I tillegg er det et styr å få ut pc'ene fra flyplassen (har fått 38 pc'er fra SR-bank til skolen/barnehjemmet - en fantastisk gave!). De krever en formue for å levere dem ut, i tillegg tar de betalt for å lagre dem på flyplassen... En mann er satt på denne saken, og vi håper inderlig at han klarer å få til en god løsning!

Ellers er jeg (Turid) i bedre form enn på lenge. Gikk tur sammen med damene på tomta her en dag siden jeg følte meg så god, men da endte det med kvalme,svimmelhet og hodepine og jeg gikk til køys på samme tid som Simon... Må visst ta det litt rolig fremdeles, men uten noen fysiske utskeielser går det helt fint!

GOD HELG TIL DERE ALLE!

"Field-work" i Kisii

2009-06-24T10:32:00.000+02:00

Sist uke var vi igjen på tur vest-over for å besøke en del foreldreløse unger. Vi dro til Kisii og Oyugis, 5-6 timer fra Nairobi. Dette bildet er fra en skole hvor vi hentet to gutter som vi skulle besøke. Den ene gutten hadde mistet begge foreldrene sine og bodde hos onkelen sin og hans familie, i ei dårlig utstyrt hytte. Den andre gutten bodde sammen med ei storesøster og lillebror. Faren døde for noen år siden mens mor fremdeles lever, men er kommet til siste stadie av aids. Hun er helt ute av stand til å ta seg av ungene, og de må hver dag ut å lete etter noe å spise. Området hvor vi var er veldig grønt og fruktbart, overalt vokste det bananer, avokado, mango og mais, men de familiene vi besøkte er blant de fattigste av de fattige, og har stort sett ingenting.

En liten nysgjerrig gutt som kikker inn gjennom luka, i hytta til bestemoren. Han har også mistet begge foreldrene sine og bor sammen med en bror og flere søskenbarn som ei gammel bestemor tar seg av. Totalt besøkte vi 15 hjem hvor det nå blir vurdert om de foreldreløse ungene får plass på barnehjemmet. De som får plass flytter inn i løpet av høsten, når vi har flyttet inn i de nye byggene.

Damer på vei til markedet for å selge produktene sine.

På markedet solgte de billig frukt som vi hamstret med oss tilbake til barnehjemmet. Bilen var stappfull av forskjellig frukt og ser du godt etter, vil også se høna som var med oss på den lange kjøreturen...

Vi har hatt et fantastisk år med masse opplevelser, men nå pakker vi koffertene og gleder oss til to måneder i Norge!! I slutten av august er vi tilbake i Kenya igjen, og gleder oss til det også :-)

HA EN GOD SOMMER ALLE SAMMEN

Byggene snart ferdige

2009-06-09T21:49:00.003+02:00

Byggeprosjektet er virkelig inne i sluttfasen og etter planen skal alt være ferdig i slutten av juni... Entreprenøren står virkelig på for å bli ferdig, men det skal nok holde hardt for å få alt ferdig i løpet av inneværende måned. Det viktigste er at vi har fått et godt resultat.

Her er våre tre bygg. Fra venstre: Flerbukshallen, barnehjemmet og grunnskolen. Klikk på bildet, så får du se det i stort format.

Fliselegging i flerbrukshallen.

Barnehjemsbygget sett ovenfra.

Barnehjemmet sett nedenfra. Virkelig ett praktbygg, ikke sant?

Ungene flytter over i nytt barnehjemsbygg i august. Du kan tro de gleder seg ;)

Huset vårt

2009-06-08T19:47:00.000+02:00

Noen lurer på hvordan huset vårt ser ut, og sånn ser det altså ut fra hagen! Alle husene på tomta her er like.

Huset er fra begynnelsen av 80-tallet (tror vi), inneholder tre soverom, et lite bad, kontor (hvor Kristian sover for tiden), kjøkken og stue. Ca. 80-90 kvadrat, så vi har alt vi trenger!

Kristian 12 år!!

2009-06-06T09:22:00.000+02:00

Kristian fylte 12 år i går og koste seg på dagen sin. En tur på Masai-markedet (ungene syns alltid det er like kjekt) og på Java House Cafe etterpå. Han har ennå ikke bestemt seg for hvordan han vil feire bursdagen sin, men det blir en dag i løpet av neste uke. Skal han invitere hele skolen ( det er jo bare 10 stk...)? Bare de største ungene? Alle familiene med stort og smått? Valgets kval...

Camping i Amboseli

2009-06-05T10:26:00.001+02:00

Alle mann er klar for morgen-safari. Klokka er seks og noen prøver å våkne med en kopp kaffe, de andre foretrekker kakao for å få varmen i kroppen (neida, det er ikke så kaldt at vi trenger lue, men det er jo litt kult da... :-)) Kilimanjaro i bakgrunnen.

Vi bodde på en "tented camp" rett utenfor nasjonalparken. Struts, gaseller og giraffer gresset rett utenfor gjerdet. Passe eksotisk :-)

På kvelden ble det fyrt opp bål og noen masai-krigere underholdt med sang (monoton nynning og krigshyl) og dans (hopping - de er enorme å hoppe!)

I det siste har vi hatt lite sol men mye overskyet vær og regn, men i helga hadde vi tre nydelige dager. Deilig med sol og basseng! Simon syns det er ekstra stas at morfar er med og bader!

David 10 år!!

2009-05-29T22:54:00.001+02:00

David er blitt 10 år, og feiret bursdagen sin sammen med de største ungene på tomta og et par andre gutter fra den amerikanske skolen. Alle fikk spidde noen pølser før vi måtte søke ly innendørs! Det er fremdeles regntid her nede...

Mormor og morfar er kommet på besøk og her er det Kristian som koser seg i morfar sin armkrok!

17.mai i Kenya

2009-05-29T22:25:00.000+02:00

Strålende sol og masse glade barn -akkurat som hjemme! 17. mai i Nairobi ble feiret fra morgen til kveld, med ca 150 nordmenn på tomta her hos oss. Flaggheising og festmøte før alle gikk i tog en liten runde. Sikkert den korteste ruta for noe 17.mai tog men nok til at ungene var kjempefornøyde!

Simon med hjemmelaget Banda School-fane.

Etter toget var det salg av mat og leker for ungene. Akkurat sånn som 17.mai skal være!! :-)

På kvelden var alle nordmenn og en del utenlandske diplomater invitert på grillfest hos ambassadøren. Kanapeer med røkelaks og kaviar, grillmat, vafler med brunost, pølser i lompe, marsipankake - hva mer kan en nordmann i Afrika ønske seg på nasjonaldagen...?

Endelig oppholdstillatelse!

2009-05-18T22:42:00.001+02:00

Etter nesten 9 måneder i Kenya har vi endelig fått oppholdstillatelse alle mann! Bjørn Kjetil fikk arbeidstillatelse for noen uker siden, og etter noen dager fikk ungene sine stempel i passet, men de ville ikke innvilge min (Turid) oppholdstillatelse med det samme. Vi måtte komme tilbake neste uke, for så å få beskjed om å komme tilbake neste uke, og neste uke... og sånn har det fortsatt. Og så fant de ikke papirene mine...Dette var vi gjennom i februar også, når vi skulle høre hvordan det gikk med saken vår da, fant de ingen papirer på oss og hevdet at vi aldri hadde søkt om arbeidstillatelse! Etter mye styr for å skaffe nye dokumenter, fikk vi utrolig god hjelp av Mjai, en av sjefene på immigrasjonskontoret, som innvilget oss "special pass" i nye tre måneder. Sist uke måtte Bjørn Kjetil igjen forklare situasjonen til Mjai, at mitt visum løp ut og at de ikke "fant" papirene mine. "Somebody is playing a funny game" sa han. "Noen håper vi mister tålmodigheten" tenkte vi... Etter flere dagers venting på kontorene for Bjørn Kjetil, fikk endelig denne Mjai lokket frem papirene mine, og øverste sjef gav de nødvendige stemplene - uten at det ble noen ekstra shilling fra oss... Fantastisk deilig å være ferdig med dette styret!!

Tegningen (fra anti-korrupsjonen) henger i gangene på Immigrasjonskontoret. Ser ut som det er et velkjent problem at papirene forsvinner...

Besøk hos Janet og tvillingene

2009-05-10T21:00:00.002+02:00

Janet, som vi har skrevet om før, sammen med tvillingene hennes. Nehema og Samuel er nå blitt 7 måneder gamle og er helt nydelige! De har vært mye syke de siste tre månedene, først hadde de malaria og langvarig diare, og nylig har de hatt lungebetennelse. Men nå er de heldigvis friske igjen og virker sunne. Samuel er en del mindre enn søsteren sin, men han tar innpå!

Vi har fått noen klær fra en barnebutikk i Lyngdal, men siden vi ikke har babyer på barnehjemmet, tok vi med de minste klærne til Janet. Nehema er jo bare nydelig i den rosa kåpa!!

David synes det er stas å holde babyene, og synes godt vi kan adoptere et par!!

Utenfor huset til Janet, sammen med broren hennes til høyre. Bak skulderen hennes står en elleve år gammel gutt som hun også tar seg av. Han har mistet foreldrene sine, men nå får han bo hos Janet som sørger for at han får gå på skole.

Besøk i påsken

2009-04-25T10:10:00.004+02:00

Vi har hatt kjempekoselige dager sammen med fam. Skaiå i påsken! Selv om det er regntid her nå, har vi hatt god temperatur og sol hver dag, så det ble mye bading og brune ble de også! Bjørn Kjetil gikk hardt ut første dagen og sa at det var ikke nødvendig å smøre seg i Nairobi - det hadde han aldri gjort! (men han glemte at han bare flyr fra kontor til kontor og ligger sjelden i sola...) Alfred hørte dessverre på han, og begge fikk erfare at en lang kaffepause i solsteiken uten solfaktor er nok til å gi rødglødende kropper!! ;-)
Anne er gravid i 6. måned og tar av gårde til Afrika - sprege venninna!!

Guttene foran Nairobi's landemerke, konferansesenteret.

Her er hele gjengen på toppen av konferansesenteret hvor vi fikk en flott utsikt over byen. Etterpå løp de største guttene ned 27 etasjer - sprege de og!

Fra byens beste område!

Kameleon-jakt

2009-04-25T10:00:00.000+02:00

Litt anspent, men Daniel har fremdeles roen...

Iiiik...det kiler!! En liten tøffing som lar kameleonen krype oppover hodet!

Gutter som har lekt med kameleoner før!!

David er faktisk nå blitt så tøff at han spiser termitter som en ekte afrikaner! Levende!! Små ekle kryp, med lange vinger! Vet ikke om han gjør det for å bevise styrke og mot eller om det bare er for å irritere mora...

Telttur i Masai Mara

2009-04-25T09:50:00.002+02:00

Sammen med våre gode venner som sponset turen vår, dro vi på safari til Masai Mara. På telttur, med tregulv og seng og flott bad og fem-stjerners buffet! Men bare se godt på veggene...det er telt! Et litt oppgradert et :-) En fantastisk opplevelse! Masse jungel-lyder når vi la oss, og deilig fuglekvitter når vi våknet (før kl.seks...- for man ligger ikke og drar seg på safari!)

Teltene er plassert mellom busker og trær på et stort, flott område.

Ungene koste seg i badebassenget, og hadde en herlig ferie!

Tror ikke vanlig campingliv blir det samme etter denne opplevelsen... ;-)

Dyrene i Afrika...

2009-04-25T09:40:00.001+02:00

Ei hannløve som koser seg med en bøffel...

...mens gribbene sitter og venter på restene...

Pokot

2009-04-20T09:32:00.001+02:00

Etter at vi var i Pokot i februar, har vi hatt mye kontakt med Martin, koordinatoren vår der oppe. Vi har diskutert hva som er de primære behovene for folket der, og hva vi er i stand til å hjelpe med. Nå er det regntid her i Kenya, og det er tid for å så. Men på grunn av den dårlige avlingen i fjor, har folkene der vært nødt til å spise såkornet sitt, så vi ble enige med Martin om å kjøpe inn såkorn til 100 familier som ble delt ut sist uke. Så nå får vi bare håpe at det kommer masse regn slik at de får en god avling i august! Da vil de ha nok til å klare seg hele året og forhåpentligvis også nok til såkorn neste år, slik at de kommer inn i en god sirkel. Tuuusen takk til alle dere som har bidratt med penger til ”hjelpe-kontoen”!! Vi hadde ikke kunnet gjøre mye uten disse pengene!

Pastor Martin sammen med kona og de to barna deres.

Men mangelen på vann er definitivt det største problemet i Pokot, for uten vann blir det dårlige avlinger og dyrene dør, så derfor undersøker vi forskjellige muligheter for å gjøre noe med dette problemet. Føler oss ganske uerfarne på dette området, ja…men heldigvis har vi kontakt med folk som har mer erfaring enn oss!

2009-04-13T00:28:00.002+02:00

Så har vi bestemt oss! Vi tar ett år til i Kenya!!
Vi har hatt det i bakhodet lenge, og vurdert frem og tilbake, og nå har vi altså bestemt oss for å utvide permisjonene hjemme og bli et år til i Afrika. Vi kommer hjem i sommer, men reiser tilbake i august for å være med på innflyttingen i det nye barnehjemmet. De nye byggene er en del forsinket, så i stedet for februar, blir det flytting i august, og det vil vi veldig gjerne være med på!
Kristian, David og Simon smiler og er fornøyde med at det blir sol og varme et år til, men gleder seg til å komme hjem en tur i sommer for å treffe kompiser, besteforeldre, søskenbarn, tanter og onkler og ikke minst Pusi!! Sistnevnte må altså søke forlengelse av fosterhjems-oppholdet hos mormor og morfar :-) Ryktene sier at katten er blitt ganske så tjukk, så den har visst aldri hatt det så godt som nå og savner oss sannsynligvis ikke i det hele tatt!

Simon 6 år!!

2009-03-31T23:00:00.001+02:00

Endelig er Simon 6 år! I flere uker har han tellet ned og planlagt bursdagen sin. Han skulle ha pool-party på søndag sammen med alle ungene på tomta, og stort og smått ble invitert. Men hva skjer?? Etter fire måneder med sol og ikke en sky på himmelen, så begynner regntiden lørdag ettermiddag...Dermed ble det bursdagsselskap under tak, med skattejakt og drakamp i stedet, og en fornøyd gutt fikk avslutte selskapet med en dukkert i bassenget!

En smule fornøyd, eller...??

Litt kakerester ble det etter søndagens feiring, så dermed ble det blåsing av lys til bursdags-frokosten i dag også!

Hverdagsliv i Nairobi

2009-03-25T23:02:00.002+01:00

Dille rina – tiå går så fort!! Vi har allerede vært her i syv måneder! Nesten ikkje te å tro! Det føles egentlig lenge siden vi dro, men likevel så har tiden gått utrolig fort. Vi begynner å bli ganske vant med det meste her etter hvert. Hullete veier og skakke boder reagerer vi ikke lenger på som vi gjorde i august, og flokker av kyr og geiter som gresser langs veien og som plutselig beveger seg ut i trafikken med den største selvfølgelighet, er heller ikke så rart lenger :-)

Vi skvetter ikke så ofte lenger når det kommer en bil forbi på feil side, for det betyr ingenting her nede om forbikjøringen skjer på feil side og i en bratt skråning, eller at det fører til totalt kaos i trafikken (har mange ganger sittet med hjertet i halsen og tenkt ”for ein galning!! Den bussen komme te å kveltra!!).

Om veien vi kjører på har to eller fem filer viser seg etter hvert – der det er plass er det bare å trø på og i rundkjøringene legger man seg der det er en åpning, og så krangler man seg fremover…Mulig vi må riste av oss noen unoter når vi kommer hjem igjen ;-) En ting er sikkert, kenyanerne har alltid god tid… bortsett fra når de kjører bil!

Etter fire uker på verksted har vi endelig fått Pajeroen tilbake med total-renovert motor. Kjedelige greier, men nå skal den visst gå som ei kule! Har følt oss litt låst med bare en bil så det skal bli godt å få to biler igjen!

Vinterferie i Mombasa

2009-03-15T20:27:00.001+01:00

Sol, sommer,krystallblått hav og hvite strender... Snorkling blant nydelige koraller og fisker i alle mulige farger og fasonger.
Vi koste oss!!

og noen flere bilder...

2009-03-15T20:06:00.002+01:00

Er de ikke flotte?

2009-03-04T13:47:00.004+01:00

Mange måneder er gått siden sist vi viste bilder på bloggen vår av de nye byggene, som i løpet av sommeren forventes å bli ferdige. Vi er godt fornøyd med kvaliteten til entreprenøren, men de ligger en del bak opprinnelig framdriftsplan. Vi er i Afrika, så det kom nok ikke som en bombe... ;)

Vi har holdt på en stund med budsjetter for det nye barnehjemmet og skolen og innhentet priser fra diverse leverandører. Nå må vi snart velge leverandører og bestille alt vi trenger til de nye byggene. Dette blir en spennende men krevende jobb.

Dette er en fantastisk satsing som IGM står i bresjen for og vi er heldige som får være her nede nå i denne ekspansjonsfasen.

Gave fra HITS

2009-02-28T12:27:00.003+01:00

En barneklubb på Randaberg, HITS, har samlet inn over 7.000 kr. til Good Hope som Bjørnar (i grønt på bildet og HITS-medlem) og familien hadde med seg. Fantastisk innsats av alle ungene som solgte lapper og kaker og gjorde forskjellige små-jobber til inntekt for barnehjemmet!

Ungene på Good Hope elsker å danse, så jubelen var stor da HITS hadde kjøpt nytt stereoanlegg med god og høy lyd for noen av pengene.
Samme dag hadde vi gjort avtale med noen skoselgere som kom til barnehjemmet med 150-200 par sko i forskjellige størrelser og typer. Det ble nok litt vanskelig for en del gutter å velge mellom fotball- eller jobbesko, mens de fleste jentene valgte finsko med høye hæler.

Tusen takk Magne Bjåstad, for et flott engasjement, og tusen takk til alle ungene i HITS!!

Det er stort for ungene på barnehjemmet å vite at det finnes unger i Norge som bryr seg om dem!

Kamelkrøll

2009-02-28T10:57:00.002+01:00

Har vært dårlig med blogging i det siste, så i dag blir det et lite skippertak…

Vi har hatt besøk av familien Vestvik fra Norge og det var stas! En av de første dagene var vi på skoletur til et friluftsområde utenfor Nairobi. Vi var på grottebesøk, grilla og fikk ri på både hest og kamel.

Sannelig ikke lett å holde seg fast når det store dyret skal bøye seg ned for å slippe av passasjerene!!

Tur til Pokot

2009-02-28T10:12:00.003+01:00

Imelda, Nancy og meg dro igjen ut i distriktet for å undersøke forholdene til en del foreldreløse unger. Denne gang dro vi til Kapenguria, i utgangspunktet åtte timers kjøretur fra Nairobi. Vi fikk en olje-lekkasje i bilen så vi ble stående på verksted i fire timer før vi kom oss av gårde igjen! Bilen vår har vært på verksted x antall ganger og har gitt oss skikkelig hodepine etter hvert!!

Vi kjørte langt opp i fjellene, til et område langt utfor allfarvei, til et folk som virkelig strever. Lite nedbør har gitt dårlig avling, og de fleste som vi besøkte hadde i tillegg måttet selge dyrene sine for å få nok til mat og skolepenger. Men det finnes trær med små frukter som de spiser, og de koker bladene som visstnok er næringsrike. Vi ble tatt imot med sang og dans – enorm begeistring for at noen kom til området deres for å hjelpe. De fleste hjelpeorganisasjonene stanser i den første dalen, så det var første gang at noen kom over fjellet til området deres. Vi fikk gaver og ble pyntet med smykker og kastet oss ut i dansen sammen med folket. Artig ja… :-)

Vi besøkte skolen hvor noen av barna gikk, et jordhus som bestod av to rom. De minste barna hadde undervisning ute, hvor de satt på to trestokker, tavla hang i et tre og ”skrivebøkene” deres var jorda.

Tre av ungene som vi besøkte kommer til å flytte inn på barnehjemmet, pluss fire unger fra Kitale, nabobyen, hvor vi også var en tur. Vi har også lyst å starte opp en mer langvarig hjelp, så nå må vi diskutere hva vi kan gjøre, og om noen av familiene kan bli med i outreach-programmet. 500 barn og 70 enker får allerede hjelp gjennom dette programmet.

Endelig camping

2009-02-12T16:33:00.002+01:00

Denne helga var vi veldig innstilt på en tur ut av Nairobi, så vi lånte telt og utstyr og dro på tur til Naivasha sammen med naboene våre. Dette er tredje gang vi prøver å komme oss på telttur, men hver gang har det blitt regn! Fredag kveld begynte det utrolig nok også å pøse ned, men vi pakket bilen likevel og heldigvis skinte sola igjen lørdag morgen! Gjennom jobben til nabo Lizzy fikk vi bo på yacht klubben, et fin plass ved Lake Naivasha. Ungene koste seg med bading i sjøen og på kvelden ble det grilling.

Når vi ligger fem stykker trykket sammen i et lite telt (dvs etter hvert fire - Kristian syns noen snorket så ekstremt så han gikk i bilen og la seg!) våkner man gjerne litt tidlig, i alle fall i vår familie! Ingen av våre unger har skjønt at det er deilig å ligge litt frempå…Så før halv syv var vi ute av teltet og ruslet ned til alle dyra som gikk og gresset på ei mark rett ved siden av. Der var det flokker av gaseller, gnuer og vannbukker, og de reagerte knapt på at vi kom så tett innpå. Flott opplevelse! Stille og fredelig med en nydelig soloppgang.
Etterpå gikk vi ned til sjøen for å se om vi kunne se flodhester, men de var ikke så sosiale så tidlig på kvisten og gløtta bare så vidt over vannflaten.

Nye unger på Good Hope

2009-01-23T20:18:00.004+01:00

Barna på Good Hope blir boende på barnehjemmet til de er ferdig med primary school (8.klasse) og etter det får de støtte til å gå på High School og bor da på internat i 4 år. I desember hadde vi avskjedsfest for 4 avgangselever som nå har flyttet ut. Dermed ble det ledige senger på huset og ledelsen har fått mange henvendelser fra lærere og sosialarbeidere som vil plassere unger de kjenner til. I går dro Nancy, Imelda og jeg (Turid) av gårde før sola hadde stått opp, for å sjekke tilstanden hos fire familier. Vi kjørte fire-fem timer øst-over, forbi grønne og frodige områder i starten, men etterhvert ble det mer og mer tørt landskap. Mais-og grønnsaksåkrene var mer eller mindre visnet mens de ennå var små planter og elvene var uttørka. På nyhetene her i Kenya snakkes det mye om sult i en del områder i landet, om folk som koker frukt som ennå ikke er moden, bare for å ha noe å spise. Barn plukker noe som ligner på frukt i skogen, men som dessverre er giftig... Et av disse områdene dro vi til i går, langt utforbi allfarvei, ut på steppene, forbi spredte, små hytter med stråtak, over tørrlagte, steinete elveleier...firehjuls-trekkeren fikk kjørt seg !!

Kathrin er ei 10 år gammel jente som vi besøkte. Moren hennes døde da hun var to mnd. (faren er ukjent) og hun har siden bodd hos onkelen og hans familie. De har syv egne unger også å ta seg av, og de prøver å klare seg med å dyrke litt, noe som er ganske håpløst i tørre perioder som nå. Kathrin var ei stille og alvorlig jente som var mye mer tilbaketrekt og skeptisk enn de andre søskenbarna sine. Hun var veldig liten for alderen og hadde den karakteristiske bulende magen. Det ble raskt bestemt at hun skulle bli med til Good Hope. Stille hentet hun karakterboka si, og var klar til å dra... ikke ei mine, og ingen protest...

Sammen med kontakten vår, ungenes lærer, og chief'en i området, kjørte vi videre til neste familie. Sarah og Benjamin mistet foreldrene sine for fem år siden og har bodd hos onkelen og hans familie siden. Sønnen til denne onkelen hadde dratt av gårde for å finne arbeid, og datteren jobbet også som hushjelp langt borte. Dermed ble alle syv ungene overlatt til besteforeldrene, som totalt tok seg av 9 unger. De bodde i ei lita hytte hvor tre og fire unger delte seng, en liten to-åring lå hos besteforeldrene, og Benjamin (11), som var eldst, bodde alene i onkelens hytte for å passe på den mens han var borte. Samme historien her, med uttørka åker og skittent brunt vann fra elva langt borte, elendig utstyrt hytte og en bønn om å hjelpe barna... Vi leverte maismel og ris, plassert to nye unger i bilen og kjørte videre over rødbrune stepper.

De samme historiene møtte oss hos de neste familiene. Unger som har mistet foreldrene sine, og som vokser opp hos gamle besteforeldre som ikke har mulighet til å ta vare på dem. Christin, ei 13 år gammel jente, sto stille og gråt da hun forsto at hun ikke skulle bli med oss, og bad om å få være med sammen med de to brødrene sine. Good Hope tar i utgangspunktet imot unger mellom 5 og 10 år, men det skar oss i hjertet å se reaksjonen hennes, så etter en rask diskusjon fikk hun også være med! Lillebroren på knapt 4 og storesøster på 17 er igjen hos bestemoren. Minstemann er naturlig nok veldig knyttet til bestemoren, men vi planlegger at han kan komme for korte perioder for å få en myk tilvenning, slik at han kan flyttes neste år når han er klar for å begynne på skolen.

På slutten av runden hadde vi med syv nye unger som skal bo på barnehjemmet! Vi var tilbake i Nairobi i 22-tiden, og ble møtt av alle de andre ungene på barnehjemmet som jublende ønsket velkommen de nye ungene. Litt fortumlet, masse nye inntrykk, bare nye mennesker, ny type bygning...utrolig mye nytt for små barn! De ble tatt med i dusjen og fikk nye, rene klær og mat før de fikk lagt seg. Skulle gjerne lest tankene deres den kvelden...!

2009-01-11T20:36:00.003+01:00

Søndag morgen, og vi står opp kl. syv for å bli med familien Mjølhus på gudstjeneste ute i Masai-land. Rune er regions-sjef for for NLM (hvor vi leier hus)i øst-Afrika, og han skulle delta som prest på gudstjenesten. To timer i bil på hullete veier, nyasfalterte veier, vaskebrett-veier og til slutt ut på steppene forbi flokker av kuer og geiter på vei til vannhullet. Midt ute på steppene dukket det opp ei mur-kirke hvor det etterhvert kom sigende rundt femti stykk, mest kvinner og barn.

Like ved kirken var det et stort vannhull, og det toget stadig forbi flokker av dyr som hadde gått i flere timer for å få vann.

Hmm, hva mener du??
Noen forstår hverken norsk eller engelsk, og de andre forstår ikke maasai... Da blir det å prøve seg på litt stotrende swahili og gestikulering... Det funker overraskende godt!

Etterpå ble vi invitert på middag hos presten, som lever på tradisjonelt Masai-vis. Hva svarer man da?? Ungene nektet og synes ikke det fristet med middag, men det pirret nok nysgjerrigheten vår mer enn å høre på guttenes protester, så vi dro av gårde. Etter en omvisning på tomta hans som bestod av tre små hytter, kalver, høner og hundre tusen fluer, benket vi oss rundt bordet inne i hytta. Om omgivelsene er til å miste matlysten av, så smakte det overraskende godt! Ris, kokte poteter i saus, kjøtt og chapati (en slags tortilla). Og for en gjestfrihet! Folk som i utgangspunktet har lite, deler av det de har, smiler og er fornøyde!

Kjøkkenet hvor middagen vår tilberedes.

ROMJUL OG NYTTÅRSFEIRING

2009-01-01T19:26:00.001+01:00

Hva gjør man når det er romjul og har lyst å gå julebukk, men ikke har noe nisse-utstyr å kle seg ut med?? Jo da tar guttene på tomta på seg Masai-utstyret, finner frem pil og bue, fanger en tiger på veien og går fra dør til dør og synger julesanger... Det ble stor suksess og veldig innbringende!

Ingen raketter, grisehyl eller tanks, ingen stjerneskudd, ikke noe krutt eller smell...kan dette bli noen gøy nyttårsaften, lurte nok guttene på... Vi rigget oss til ved bassenget med fakler og stormlykter, og fyr på grillen. David og Simon la seg ned på solsengene for å se litt på stjernene, men med det så takket de for seg og sovna fra både festen og Mathias sine løve-historier. Men en viktig ting fikk de med seg før de dro til drømmeland- skulle vi bli overrumpla av ei løve er det bare å kaste seg ned og spille død og håpe på det beste... :-)

Kristian lærte ett nytt triks med å lage tynne strimler av stålull, ta fyr på det og snurre det fort rundt og rundt. Skikkelig stilig og det lignet nesten på raketter! Det nye året startet han med et natt-bad i bassenget. Simon bråvåkna kl.24, fikk på seg badebuksa i en fei og stupte uti han også! Så ble det en annerledes, men kjekk nyttårsaften likevel!!

ØNSKER DERE ALLE ET GODT NYTT ÅR

Julen vår i Kenya

2008-12-28T21:01:00.002+01:00

I går var siste dagen vår sammen med farmor, farfar og Alexander og vi savner dem allerede! Det første Simon sa da han våknet var "jeg savner dem veldig, veldig, VELDIG!!" Men da han fikk spørsmål om han ville vært med dem hjem til Norge, var svaret at han ville heller være i Kenya. Så det var nå godt for mamma og pappa det da... Det er blitt stille i huset, men mindre ledninger og elektroniske dippe-dutter å rydde opp i (tog du an, Alex??). Vi har hatt det veldig kjekt sammen og virkelig kost oss! Litt shopping for gjestene og mer tid enn vanlig til sol og sommer ved bassenget for ungene.På julaften koste vi oss med pinnekjøtt og riskrem og til og med kålrabi var med i kofferten fra Norge!!

1.juledag feiret vi jul sammen med ungene på Good Hope. Gode venner av Bjørn Kjetil sine foreldre hadde kjøpt deilige fleece-pledd til ungene som vi pakket inn og gav i julegave, pluss masse sjokolade som vi hadde fått fra butikker hjemme. Vi hadde forskjellige leker, gikk polynese og sang sammen. Ungene hadde også øvd inn en ny dans som de fremførte.

Uteområdet på barnehjemmet er veldig lite, det er nesten ikke plass å leke på og ungene har lite mulighet for å gå utenfor området alene. Derfor er ekstra kjekt å være med på ting utenfor barnehjemmet. 2.juledag tok vi med alle ungene til badeland, til vill begeistring hos alle! De hopper og løper, sklir, bader og koser seg hele dagen, og er helt utslått når kvelden kommer. Dette er likt for både de små og tenåringene, de koser seg enormt alle mann!

Tur til Amboseli National Park

2008-12-26T21:34:00.000+01:00

De sa det skulle ta 2 1/2 - 3 timer å kjøre til Amboseli, men ikke før det var gått 5 timer på humpete veier var vi endelig fremme. Men da fikk vi til gjengjeld en flott opplevelse! Amboseli ligger ved foten av Kilimanjaro, har et rikt dyreliv og er spesielt kjent for å ha masse elefanter.

I tillegg fikk vi med oss ei hunnløve med tre små unger som gikk over veien rett foran oss, gasseller som flyktet fra ei sulten hannløve og flodhester som koste seg i sumpen. Utrolig flott tur, ingen tvil om at Kenya har en fantastisk natur og dyreliv!

GOD JUL FRA ALLE OSS I NAIROBI

Vi trives i Afrika!

2008-12-12T22:15:00.008+01:00

Tull og tøys på terrassen!

Det nærmer seg jul og til og med i Afrika er vi i full gang med baksten. I dag har alle ungene på tomta under skolealder bakt lussekatter, og etterpå dro Simon og mamsen på besøk til noen norske venner i Karen for å bake pepperkaker.

Senere på kvelden ble det taco og kos foran peisen.

I løpet av helga blir det grøtfest, Lucia-tog og felles pizza her på tomta, og på søndag kommer farmor, farfar og Alexander. Vi gleder oss!!

God helg til alle der hjemme! Vi har det bra, men savner dere...

2008-12-08T18:13:00.006+01:00

Tiden flyr...selv her nede hvor ting går en del tregere enn hjemme! Og det er kanskje derfor dagene går så fort, for alt går så seint... vi venter på det meste og prøver å ikke la oss stresse :-)
I det siste har vi brukt mye tid på regnskap og budsjetter og holder nå på å få inn priser på nytt inventar til det nye barnehjemmet, skolen og hallen. Du verden så enkelt det hadde vært med IKEA i nærheten!! For å få det billigst, må vi først tegne det vi ønsker med eksakte mål, for så å finne en dugandes snekker som kan gi oss en pris på arbeidet. Noe tar skredderen seg av og noe finner vi på supermarkedet. Her i Nairobi er det et bra utvalg av det meste, men det gjelder å få mest ut av pengene...
De nye byggene er litt forsinket, men kvaliteten på arbeidet er veldig bra! Det er spennende å følge byggeprosessen og forhåpentligvis blir ikke forsinkelsen alt for stor. Det viktigste er at sluttresultatet blir bra! Her er et bilde av skolebygget.

En del av ungene har "hanglet" en lang periode i høst. Noen er blitt behandlet for malaria, en for tyfoid og en del forkjølelse og influensa har det også vært, men mange har bare forskjellige "vondter". I dag tok vi med 23 av dem på sykehuset for å få dem grundig undersøkt, med blodprøver og legesjekk. Det ble en lang dag med mye venting for alle! Men de er tapre, ingen klaging der i gården! Mange fikk nye medisiner og noen er henvist videre. Så får vi bare håpe at de snart blir i god form igjen! Sykehuset er det samme vi har vært på besøk på før - av den typen som Europeiske Reiseforsikring har i reklamen sin - der vi helst ikke ønsker å bli innlagt...

2008-11-20T20:41:00.016+01:00

Det nye barnehjemmet ligger ved fotenden av Ngong-hill og på søndag dro vi videre for å finne ut hvordan verden ser ut på den andre siden av Ngong - i Masai-land. Midt på en åpen steppe, kom vi til en liten Masai-landsby hvor vi stoppet for å kjøpe drikke i en bitte-liten landhandel. Masaiene flokket seg rundt oss, alle med sine karakteristiske røde tepper rundt seg. Vi kjørte innover steppelandskapet og kom til to nye Masai-landsbyer. Her følger noen bilder som viser litt av livet her. Vi må si det gang på gang til oss selv. Dette er ikke folk som har kledd seg ut for turistene,-det er en stamme som bor og lever akkurat så primitivt som bildene viser...

Strikkeglede på barnehjemmet

2008-11-09T22:38:00.000+01:00

Vi har fått to stapp-fulle kofferter med garn fra Sandnes Garn! Tusen takk Mette!! Så nå vet dere damer der hjemme hvilken produsent dere skal kjøpe garn av ;-)
Alle jentene på barnehjemmet har nå lært å strikke, og guttene står også i kø for å lære kunsten.

De er rett og slett ganske hekta og strikker i hver ledige stund! De sitter og strikker, går og strikker, ligger flate på bakken og strikker…Vi er helt imponert! Tenkte at kanskje noen få jenter ville like det, men nå strikker de hele gjengen og flere av guttene er minst like ivrige! Ungene var veldig passive før, så det er bra at de har fått en positiv aktivitet! Ull-skjerf i Kenya, lurer du kanskje på? Rett under ekvator?? Men innimellom er det ganske så kaldt her, spesielt om morgenen, så ull-skjerf e slettes ikkje domt :-)

PS! Hører at det er mye vind og regnvær hjemme... Kan bare nevne at det detter ned her også for tiden, lyner og tordner så det skraller! Ganske kjølig er det også, men vi gleder oss over at det snart er sommer!

Ha ei god uke alle mann!!

Tvillingfødsel i slummen

2008-11-06T20:50:00.012+01:00

Vi har kommet i kontakt med ei dame som fikk tvillinger for to uker siden, en gutt og ei jente. Det tragiske er at akkurat den samme dagen som hun drar for å føde, så dør mannen hennes.
Hun bor i et lite skur i slummen, og vi har brukt noen av pengene som vi har fått, til å hjelpe henne. Uten mann som kan forsørge henne og med ansvar for to nyfødte babyer, er hun i en håpløs situasjon. Hun har fått komplikasjoner etter fødselen og ligger nå på sykehuset igjen. Bestemoren passer tvillingene. Vi besøkte henne en dag, og der lå hun på et overfylt rom, sammen med 15-20 andre og til og med i samme seng som ei annen dame! Forferdelige forhold!

Besøk fra Norge

2008-11-06T16:01:00.010+01:00

I lange tider har ungene gått og gledet seg til at farfar skulle komme på besøk, og ventetiden ble uendelig lang før han endelig kom lenge etter leggetid! Stor var gleden da vi kunne pakke opp norske blader, kaviar og skinkeost, krydderpakker og ikke minst brunost! For en deilig norsk frokost vi hadde mandags-morgen!!

Han hadde også med seg to fulle kofferter med plaster, desinfiseringsmidler og forbindingssaker som skal til barnehjemmet og klinikken som føres opp i neste fase. Tusen takk til Norgesplaster, Snøgg og NorEngros som har gitt oss alt gratis!!

Vi syntes at farfar måtte få se noe mer enn bare tomta vår og barnehjemmet, så vi dro på tur til Rift Valley igjen. Her fikk vi sett en del dyr og hadde en fantastisk tur ned i en fjellkløft. Klippelandskap og jungel i en flott blanding, med varme kilder som rant ut fra fjellveggen. Denne kløfta har visst laget utgangspunktet for "kulissene" til "Løvenes konge" og det gjorde det ekstra spennende for ungene.

Guiden vår var Masai, og han tok oss med til landsbyen sin etterpå. Masaiene er en stamme som lever veldig primitivt og i pakt med naturen. De bor i små hytter laget av pinner dekket med ku-møkk, jordgulv og ingen strøm, dusj eller toalett…og det er flere kilometer til nærmeste vannhull! Hyttene er bygget i en stor sirkel rundt en åpen plass, hvor hønene spankulerer fritt rundt omkring. Kuer, sauer og geiter er på tur rundt omkring sammen med en gjeter, på jakt etter gress. Vi ser de ofte langs

veiene i Nairobi :-) Skikkelig økologisk drift!

Campingtur til Naivasha

2008-10-19T20:13:00.013+02:00

Denne helga tok vi fri og dro på tur til Naivasha lake, ca to timers kjøretur fra Nairobi. Veiene utenfor hovedstaden var utrolig mye bedre enn vi er vant med her i sentrum, så det var en flott kjøretur. Vi kjørte ned i Rift Valley, et utrolig grønt og frodig område hvor det finnes flere nasjonalparker. Ganske spesielt å kjøre forbi flokker med zebra som gikk fredfullt og gresset langs veikanten! De ante ingenting om fem nordmenn som satt med klinkekule-øyne og ikke syns det var dagligdags i det hele tatt å se zebra langs veien!! Spesielt kult for Simon som har gått i Ze-bra barnehage...

Vi kjørte inn i en liten privat park hvor det var flokker av zebra og giraffer, villsvin, bøfler, apekatter, flamingo og flokker med impala og gaseller! Utrolig flott!!

Etter å ha fått forsikringer om at alle leopardene forlater parken om dagen for å slappe av i skogen lenger borte, gikk vi ut av bilen for å finne fram lunsjen vår. Spesiell opplevelse å sitte og spise under et acasia-tre med giraffer og zebra rett ved siden...

Vi hadde bestilt telt på en campingplass og begynte å finne fram primus og pikk-pakk da det begynte å små-dryppe litt. Dryppinga gikk over til små-regn og de fleste av oss rullet sammen sitteunderlag og hoppet i bilen, mens Bjørn Kjetil himlet med øynene og hadde ingen planer om å pakke sammen noe som helst... Men snart åpnet himmelens sluser seg og til og med pappa'n i familien måtte innse at det ikke ble noen hamburger på ei stund... Etter en halv time var det dammer på hele camping-plassen og etter litt protester fra baksetet ble det bestemt at vi skulle dra hjem igjen! Ikke særlig kult å være på telttur når hele camping-plassen er oversvømt og regntøy og støvler ligger hjemme i Norge...

2008-10-13T21:26:00.008+02:00

Helt siden vi kom ned hit har store deler av Nairobi manglet vann, Good Hope inkludert. Hver uke må det kjøpes inn vann fra tankbil og med streng rasjonering varer dette ca. en uke. Da er alt vann skrudd av i kranene og det er kun vann på kjøkkenet, slik at det er nok til matlaging og litt til vask. Det er ikke nok til klesvask, dusjing, flushe i toalettene etc. Så etterhvert er det blitt en ganske stram lukt... All god hygiene bygger på rent vann så vi har bedt de om å kjøpe inn nok vann til å ha i alle rør og kraner. Dette har vi kunnet gjøre på grunn av hjelpen vi får fra dere i Norge. I tillegg har vi kjøpt inn såper og toalettpapir til alle toalettene (vanligvis en mangelvare), nye kluter, gulvfiller, bøtter, koster og vaskemidler. Mama Nancy og damene som vasker er veldig positive og åpne for nye systemer og en ny måte å vaske på, så nå gjenstår bare å se om det blir fulgt opp... Det må nok terpes en del men en positiv innstilling er et godt utgangspunkt!

I helga var vi invitert i bryllup sammen med barnehjemsungene som skulle danse i bryllupet. Vi kjente hverken brud eller brudgom, men i Afrika er ikke det så viktig! Gjestene var invitert til å komme i kirka kl. 10.00 og 10.30 skulle brudeparet ankomme. Ca kl. tolv kom de, alle gikk ut for å ta imot dem, sang og danset og vi trodde selvfølgelig at nå var vielsen i gang. Men neida, brudeparet forsvant inn ei bakdør og vi andre gikk inn i kirka igjen for å vente på fortsettelsen. Det varte og det rakk, på ekte afrikansk vis... Nærmere kl. ett kom 10 små brudesvenner og 10-12 voksne sammen med brudgommen - alle dansende så sakte de kunne opp til podiet. Vi ventet og ventet og angret på at vi ikke spiste mer til frokost og at vi lot vannflaska bli igjen i bussen... Omsider kom 14 nydelige små brudepiker, 10 tenåringsjenter og jammen også 10-12 godt voksne damer dansende innover sammen med bruden. En herlig seanse - masse liv og røre! Vi fikk med oss to danseopptrinn, litt sang og et par små taler før vi bare måtte ut og røre litt på oss... men inne fortsatte vielsen... Barnehjemsungene ble også slitne og varme, men de ventet på maten...vi kunne ikke gå før de hadde fått lunsj...Så vi ventet videre...Og jammen kom store deler av nabolaget også og stilte seg i matkøen! En morsom, varm og langdryg opplevelse, og neste helg er vi invitert i ett nytt bryllup...

Byggene reiser seg på Kona Baridi.

2008-10-03T21:55:00.014+02:00

Skolebygget (klart for taklegging)

Barnehjemmet Good Hope skal i begynnelsen av neste år flytte inn i nytt bygg med plass til mellom 160 og 190 unger. I tillegg til nytt barnehjem bygges det også ny skole med plass til 200 unger og stort forsamlingslokale. De nye byggene settes opp på et ca. 70 mål stort tomteområde som ligger i Masailand (stepper), 35 km utenfor Nairobi. Dette blir en fantastisk forandring for ungene på barnehjemmet. Her vil de kunne springe, leke og boltre seg på et stort område. Det skal borres egen brønn, så vann vil det også være nok av. Dette er en fantastisk satsing som IGM står i bresjen for og vi er heldige som får være her nede nå i denne ekspansjonsfasen.

Mye av min (Bjørn Kjetil) tid går med til å følge denne byggeprosessen. Det har blitt mange turer til byggeplassen og møter med arkitekt, byggekontrollør, advokat og entreprenør. Entreprenøren utfører en god jobb og arkitekten har et godt team med seg som følger byggeprosessen tett.

Vi har mye jobb foran oss med å planlegge flytting av barnehjemmet, ny skole skal stables på beina og vi trenger å selge det gamle barnehjemsbygget. Her er det bare å brette opp ermene og smøre seg med en stor porsjon TÅLMODIGHET! Men vi skal nok komme i mål.

Multifunksjonsbygg

Fred (lokalt styremedlem), Bjørnar Heimstad (leder IGM) og Wiggo Erichsen (sponsor) på befaing på byggeplassen.

Her kontrolleres jernets tykkelse og lengde av ingeniør før dekket støpes.

2008-09-23T18:58:00.014+02:00

Søndag var en knallkjekk dag for alle på Good Hope. En av de norske sponsorene inviterte alle ungene på barnehjemmet + familien Hellestræ med på et badeland med mange kjekke rutsjebaner. I tillegg vanket det hamburger, pommes frites og brus til alle sammen til lunsj. Det ble en dag full av lek, glede og begeistring. Her en noen bilder som forteller mer enn tusen ord.

Ungene sitter helt stille og venter til alle har fått hver sin hamburger og pommes frites. Det var lett å se at maten smakte...

Innimellom må man tørke seg og få varmen. Hva er mer egnet da enn ett varmt gulv og en skyfri himmel...?

2008-09-15T20:54:00.010+02:00

Sist uke begynte Simon på Banda school, britisk skole hvor han går på "pre-prep" avdelingen. Han går sammen med unger som er ett år yngre og her skal de forberedes til den "virkelige" skolen. De kjører ganske streng disiplin og strukturerte timer, men har også lange pauser med mye tid til lek. Han følte seg nok ganske utenfor de første dagene siden han hverken forstår hva som blir sagt eller selv klarer å si noe på engelsk, men syntes likevel det var kjekt. Med mamma som tolk gikk det bra! Allerede på torsdag var han alene i klassen hele dagen mens mamma satt utenfor og på fredag var det greit at vi gikk fra ham. Bare han fikk lært seg hvordan han skulle spørre om å få gå på do så var alt greit... Vi har fått en egen avtale om at han får gå tre dager i uka, så dette tror vi blir bra!

I helga var vi tilbake på barnehjemmet igjen hele gjengen, og dette fungerer bra så langt. Guttene leker med alle ungene på Good Hope, spiller spill og fotball og blir med på de tingene som barnehjemsungene gjør. De står opp kl. syv lørdag og søndag (på hverdagene kl. fem!!) og har en samling med sang og bønn før de begynner å vaske hele huset. Deretter er det dusj (når det er nok vann...) før frokosten serveres. Etterpå er det klesvask og forberedelse av lunsj og middag. Alle ungene er med - det er helt utrolig å se hvordan de jobber sammen og hjelper hverandre! Alle uten å klage eller syte.

All mat blir laget ute og kokt på en liten kull-grill. På lørdagskvelden satt vi sammen med noen av ungene og laget mandazi (ligner på smultringer). Vi kjevlet ut på et bitte lite ustødig bord mens Judith (stand-in for mama Nancy som sliter med høyt blodtrykk og er borte noen dager) stekte de i olje på grillen. Mørkt med bare lyset fra kullet og noen svake lys, summende lyder, noen som små-sang... skikkelig koselig!

Sang og dans er som oksygen for afrikanerne, og ingen helg på barnehjemmet uten masse dans! Guttene i familien Hellestræ kastet seg uti med famlende bevegelser men til stor jubel fra alle ungene :-)

2008-09-08T21:17:00.012+02:00

Kommunikasjon er ikke enkelt… i hvert fall ikke når de fleste vi kjenner er i Norge og vi i Kenya. Det kan virke som om en del har problemer med å nå oss. Vi har tilgang på internett, men linjene varierer i kvalitet. Noen ganger er alt fint, mens andre ganger… Av og til ringer mobil- og hustelefonen uten at vi får kontakt. Vi har selv hatt problemer med å ringe ut i flere dager. Har du sendt sms uten å få svar, kan det hende at vi rett og slett ikke har mottatt noe…
PS! Viktig å huske 00 foran mobilnumrene, slik det står på bloggen vår ;)

De har hatt store vannproblemer på barnehjemmet over lang tid, i tillegg til at deler av rørsystemet ikke er tett. Nå når ungene kom tilbake til barnehjemmet med mye skitne klær, ble vannmangelen ekstra stor. I tillegg er mange av ungene syke (malaria, luftveisinfeksjoner etc) etter en måned hjemme på landsbygda, noe som gjør det ekstra viktig med skikkelig renhold og hygiene. Derfor var det viktig å få bestilt inn rent vann fra en tankbil. Takk til dere som har bidratt med penger!

I helgen overnattet hele familien på barnehjemmet. Guttene våre storkoste seg sammen med ungene. Det var veldig populært med UNO, memory og fem på rad. På søndag stilte alle ungene opp i nye klær fra Norge som vi hadde tatt med. De var storfornøyde og veldig takknemlige! Noen av dere vil kanskje dra kjensel på klær på bildene…

2008-09-02T20:35:00.012+02:00

På søndag var alle ungene tilbake på Good Hope og det var herlig å se hvor glade de var for å komme tilbake! Alle jublet og klemte hverandre, begeistret for å treffe hverandre igjen. Et tydelig tegn på at de har det godt på barnehjemmet! Skolen i Kenya har ferie hele august og da blir alle ungene sendt hjem til slektningene sine. De fleste ungene vil ikke å reise "hjem", men ledelsen ønsker at de både skal huske hva de kommer fra og vil at de skal opprettholde kontakten med slektningene sine. Bl.a. for å holde i hevd arverett til en jordflekk eller ei hytte/hus. Mange har vært på "ferie" hos så fattige familier at de kanskje bare har fått ett måltid om dagen, og er lykkelige for å komme tilbake til en god og trygg hverdag på Good Hope igjen!

Her kommer Bramwel og Maureen tilbake til barnehjemmet med kveldsmaten!! Ferskere får man det ikke...

Kristian, David og Simon har gledet seg lenge til å treffe barnehjemsungene og hadde en stor opplevelse på søndag! De spilte fotball og memory og ble vist rundt på bygget av blide unger. Skuffelsen var stor da de ikke fikk være med tilbake dagen etter...

Bjørn Kjetil har med stor iver kastet seg ut i trafikken i Nairobi og så langt går det overraskende bra :-) Venstre-kjøring og en kaotisk trafikk blandet med veier og områder som er dønn like, uten noen form for skilting gjør kjøringen til en stor utfordring. Uten hjelp av Julius (bodde tidligere på Good Hope) hadde vi aldri funnet frem i denne trafikk-jungelen. Han sitter ved siden av og er en levende GPS :-) Det er umulig å vite hvor lang tid det tar å komme til og fra barnehjemmet. I går tok det f.eks 40 min frem og drøye to timer tilbake.

2008-08-29T21:22:00.021+02:00

Fremdeles er det kaldt om morgenen og utover dagen men når sola kommer gjennom skyene på ettermiddagen blir det godt og varmt. Da er ikke ungene sene om å hoppe uti bassenget her mens de voksne tiner opp!

I kveld har vi vært på kameleon-jakt. De kryper rundt på buskene og kommer frem om kvelden når det er blitt mørkt (det er bekmørkt kl.19), så vi lyste med lommelykt og fant en babykameleon og to pinnedyr. Kjempekjekt!

Mange har spurt om vi føler oss trygge her, og det gjør vi! Det er strømgjerde rundt hele tomta (ca 80 mål) med voktet inngangsport og det er vakter med schaefer hunder om natta. Høres kanskje dramatisk ut men forskjellen mellom fattig og rik er stor og uten skikkelig gjerde og vakthold kommer tyvene.

Selv om Karen-distriktet er et av de bedre distriktene her har vi et lite slum-område som nærmeste nabo på ene kanten. Før gjerdet kom opp forsvant visst ofte både klesvask, sykler og annet som var tilgjengelig ute. Utenfor føler vi oss også trygge. Kenyanerne er vennligsinnede folk men man tar selvfølgelig forholdsregler-vi passer på å være tilbake før det er mørkt om vi jogger eller går tur, og bruker anbefalt sjåfør/taxi.

I dag har vi kjøpt bil! En Mitsubishi Pajero firehjuls-trekker -93 modell. Gammel, men godt vedlikeholdt og forhåpentligvis fint kjørt av en mzungo (hvit mann). Dette er et viktig poeng siden kanyanerne i Nairobi stort sett skamkjører bilene -veiene er nesten som en dårlig skogsvei i Norge... Vi er veldig fornøyde og håper den sviver i morgen også :-)

På søndag kommer ungene tilbake til barnehjemmet og vi er utålmodige etter å komme igang. Bjørn Kjetil har hatt møte med arkitekt og vært på byggetomten. De ligger forran skjemaet (skjeldent for å være i Afrika...) og de regner med å være ferdig i løpet av desember 2008. Det er i tilfellet perfekt, for skolen her nede starter på ny i januar og ungene kan dermed starte opp på ny skole til nytt skoleår. Time will show…

2008-08-25T20:44:00.005+02:00

Dagene her nede går med til å finne ut av det nye livet vårt. Hva får vi tak i hvor, hvor er det billigst og hvor er det best utvalg? Førsteinntrykket er at matvarer er veldig dyrt, prisene er nesten som i Norge ettersom det meste er importert. Så snart spiser vi nok bare maisgrøt og ugali vi også :-) (nasjonalrett nr.1-laget av maismel og vann, smaker nesten ingenting ser ut som trolldeig).
Vi er på jakt etter bil, men frem til vi får kjøpt en så tar vi buss. Det er en stor opplevelse! Man trykker inn så mange man klarer og kjører det forteste man kan i en Toyota Hiace! Masse smilende mennesker og musikk på full guffe. Her får man til gjengjeld mye for pengene-mye moro for åtte kroner for en hel familie! Ungene elsker det og kommer løpende hver gang det er snakk om å ta bussen.
Ungene har funnet seg godt til rette på skolen (bygget på bildet). Akkurat nå er de 12 elever, men neste uke er de bare 4 elever igjen her i Nairobi. De andre ungene har desentralisert skole ute i distriktene hvor de bor. De kommer kun inn til basen her 4 ganger i året. Kristian og David er de eldste elevene og skal være i gruppe sammen dette året. På tomta her bor det 3 andre gutter på samme alder som dem som går på britisk skole, og to gutter som går på amerikansk ungdomsskole. Simon har funnet to lekekamerater på fem år og storkoser seg sammen med dem.
Vi har ennå ikke vært på safari men har invasjon av safari-maur i hagen! Ungene har gått til angrep med stor iver - kjører på med kokende vann men det hjelper visst lite…. Får nok få tak i sterkere krutt før de invaderer huset...
Ellers er det vinter og ganske kaldt her under ekvator. Vi går og småhutrer litt om morgenen og det blir ikke varmt før sola kommer gjennom skyene utover dagen. Trøsten er at vinteren snart er over og det går mot SOMMER ;)

Endelig i Kenya

2008-08-21T23:34:00.008+02:00

Da er vi endelig i Kenya. Reisen gikk fint og vi fikk med oss all bagasjen uten å måtte betale overvekt! Takk Norwegian og British Airways.
Vi har det aldeles supert i vårt nye hus (i bakgrunnen på bildet) på hovedbasen til Misjonssambandet her i Nairobi. Basen ligger i Karen, oppkalt etter Karen Blixen, og her får man tak i det aller meste på nærmeste butikk (10 minutt i bil).
Huset vårt ligger på en hjørnetomt med stor hage med bl. a. avokado- og banantrær og i dag fikk vi være med å høste begge deler. Gartneren på området (John) tok seg god tid til å forklare og vise hvordan bananene blir skåret ned. Dette syntes ungene var kjempegøy. De har funnet seg godt til rette med nye venner og er veldig positive til det nye livet i Afrika.

Barnehjemsungene har skoleferie i hele august og er derfor sendt hjem til slektninger. I løpet av neste uke vil de være tilbake på barnehjemmet og vi gleder oss masse til å se alle igjen.

19. august skjer det...

2008-07-17T00:09:00.004+02:00

Da drar vi til Nairobi i Kenya for å arbeide på barnehjemmet Good Hope.
På denne bloggen vil du kunne lese om livet i Afrika og følge arbeidet på barnehjemmet.

Her er alle ungene i fotballdrakter fra Norge.