Farewell Kenya

Da er vår tid i Kenya over for denne gang. Vi reiste hjem 16. juni og hadde mange blanda følelser med tanke på å reise fra Kenya. Vi har hatt to fantastiske år med mye jobb, masse utfordringer, store kulturforskjeller og et hav av gode opplevelser.

Her er bilde av de flotte ungene på Good Hope sammen med mamma Nancy på vårt avskjedsparty. Tror disse må være noen av Kenyas heldigste unger!!

Her har jeg fått full Pokot-drakt av pastor Martin. Han har vi samarbeidet tett med i forbindelse med matutdeling og bygging av demninger.

Et flott bilde av Martin og kona Ann. Hun kom hele veien fra Pokot (8 timer i buss) for å komme med avskjedsgaver og si "kwa heri" (hade).

Vi har nå vært i Norge litt over en måneds tid og er godt igang med jobb her hjemme.
Det har vært godt å komme hjem, men tankene går ofte til alle våre venner i Kenya.

We miss you all!!

230 familier fikk mat!

Den enorme tørken som har vært i Pokot har medført liten eller ingen avling forrige sesong, og mange hjelpeorganisasjoner har delt ut mat for å holde liv i folket.

Gjennom "Hjelp oss å hjelpe" kontoen har vi også bidratt med mat og såkorn til dette utsatte folket høyt oppe i fjellene. Det ramma området er stort, så vi har konsentrert oss om området der vi har hentet barn til Good Hope. Nå har regnet kommet og såkornet som vi gav for noen måneder siden, vokser og gror som bare det :)

Tiden frem til innhøstingen er en vanskelig tid, og vi bestemte oss derfor for å kjøpe inn 2.700 kg med maiskorn og 270 kg med bønner, så de mest trengende familiene kunne ha noe å spise i ventetiden. Vår mann i Pokot, Martin, valgte ut 100 hardt rammede familier som skulle få maten, men over dobbelt så mange møtte frem! Så her måtte vi redusere rasjonen til de prioriterte slik at alle kunne legge seg med litt mat i magen.

De som er på den prioriterte listen blir ropt opp og henter sin rasjon.

Bestemoren til Silas, Michael og John som flyttett inn på Good Hope i februar, var blandt de prioriterte. Her står hun med hvit bluse og stav. Hun er nesten blind, og har derfor med seg ei som kan hjelpe henne.

Etter utdeling av mat, måtte hver enkelt signere eller gi sitt fingeravtrykk.

Noen flotte damer med små barn som venter på mat.

Her skiller en dame ut maisstøvet med å hive maisen i luften og la støvet blåse med vinden.

Nøden er stor og ingen maiskor kan gå til spille. Her sitter to gamle damer og plukker opp noen korn som har falt på bakken. Et sterkt syn!

Etter at de prioriterte hadde fått sin del av maten stilte resten seg i kø for å la seg registrere av ass. chief. Så ble det endelig deres tur til å få litt mat.

Det å se mange mennesker sitte å vente på å få mat til seg selv og familien sin, er en opplevelse med mange fasetter.

Mange ansikter og kropper vitnet om et hardt og tøft liv, med lite vann og mat. Og det å vite at nøden er stor og ressursene små, kan gi en følelse av avmakt. Men i stedet så prøver vi å fokusere på følgende utsagn:

"You can't change the whole world, but you can change the whole world for one person!"

Tusen takk til alle dere som har bidratt med penger til "Hjelp oss å hjelpe"kontoen!

Det nytter å hjelpe!!

Mer vann i Pokot!

Mandag ble på ny en stor gledes dag i Pokot (ca 8 timers kjøretur vest fra Nairobi). Da var det duket for åpning av vår andre demning på 2 måneder!

Demningen ble bygget under regntiden og det medførte en del utfordringer med vann som til tider strømmet i elven og masse ekstra hardt arbeid. Men med iherdig innsats fra alle arbeidere har resultatet blitt virkelig bra.

Som dere ser holder demningen igjen vannet fra å renne ned gjennom elven. Neste gang det regner, vil vannet også dra med seg sand som kommer til å dekke alt vannet.

Det fine med sanden er at den filtrerer vannet, reduserer fordampningen og holder dyr og insekter borte. Så når de graver i sanden kommer det frem klart vann som kan drikkes av mennesker.

Under åpningen samlet det seg ca 60 personer som hoppet og danset, sang og jublet og holdt mange flotte taler. Tilstede var også ass. chief og en annen representant for myndighetene.

Både menn og kvinner tok ordet og takket for demningen og viste sin store takknemlighet.

Denne damen var full av takknemlighet over dammen som nå gjorde gjorde det mulig for henne å hente nok vann til familien, uten å måtte slite seg ut med å gå i flere kilometer.

Denne dammen er virkelig et bønnesvar for disse folkene. De har bedt Gud i årevis om å gi dem vann og endelig er demningen der :)

En stor takk til dere som har gitt pengene som har gjort dette mulig!
Dere vil for alltid bli husket av et folk i en landsby høyt oppe i fjellene i Pokot.

Vi pakker...

For tiden går det i pakking! Vi har nå fått pakket ned 1 m3 som vi skal sende hjem med container. En kubikk høres kanskje lite ut, men det er egentlig utrolig mye som går oppi! Innholdslistene er ferdig skrevet og kassene er også pakket inn i skumgummi og plast, så nå gjenstår det bare å få flyttet dem ut av huset! Vi har solgt begge bilene, tv og vaskemaskin og gir bort ting underveis. Klær og sko sorteres i poser etter størrelser og merkes med navn på dem som skal få det og vi pakker ned i kofferter ting vi ikke trenger de neste to ukene. Så det blir mer og mer ryddig i huset, og tommere og tommere...
Vi gleder oss til å komme hjem, men skulle ønske vi kunne trykke på "brems-knappen" nå!! Tiden flyr av gårde og det er så innmari mye vi skulle fått tid til før i reiser hjem igjen!!

Ha ei god uke og nyt finværet som visstnok er på vei :-)

"Ooh...so you are back...?...You like it so much here?? You want to come here all the time?" Jeg (Turid) sitter i det lille skuret til Alice, og det er Kim, naboen hennes, som stikker hodet inn i døra. Det er tidlig på formiddagen, og han er allerede sløret i blikket og litt ustø på beina. Han jobber egentlig på et slakteri, men har visst bestemt seg for å bli hjemme denne dagen, som så mange andre dager... Ja, jeg liker meg veldig godt her, sier jeg, og får et stort smil i retur, og mange forsikringer om at jeg er veldig velkommen, før han forsvinner ut igjen. Ikke så lenge etter er han tilbake igjen, med sort hatt på hodet, hawaii-skjorte og regnbuefarga speilbriller. "Syns du jeg er tøff? Var disse brillene tøffe??" Vi små-ler alle sammen og før vi får svart har han egentlig kommet frem til konklusjonen selv, om at sjansen er stor for at han vil bli tatt for å være innbruddstyv. Brillene går av og på, og han er veldig i tvil om han likevel skal ta sjansen på å gå med hatt og solbriller...han føler seg jo så kul... Omsider går han, uten brillene, og vi kan begynne på strikkeopplæringen, som er grunnen til dagens besøk!

Jeg møtte Alice for noen måneder siden, og har besøkt henne en del ganger siden. Hun bor i et blikkskur i et dårlig område på vei opp mot barnehjemmet, sammen med tvilling-guttene sine på 8 måneder og den eldste datteren på 15. Hun har bodd sammen med mannen sin i alle år, men da hun ble gravid med tvillingene, forsvant han. Ingen fast jobb og store forpliktelser er tøft, og da er det lett for kenyanske menn å bare stikke av. Her er det ikke noe sosialsystem som tar vare på befolkningen, ingen arbeidsledighetstrygd eller barnetrygd, så livet er beintøft for mange. Alice tjente litt penger på å selge mat langs veien før hun fikk tvillingene, nok til å dekke husleien for skuret og litt mat. Men etter fødselen har det vært vanskelig å jobbe igjen. Hun har vært avhengig av å få mat av naboene sine, som delte med henne når de hadde noe de kunne avse. De dagene de kun hadde nok til seg selv, la hun seg tidlig, for å slippe å være våken og kjenne på sulten... Hun hadde ikke madrass, så hun lå på noen tynne aviser med klær og et lite teppe over seg og babyene...

Eldste datteren Lucy med Anthony på fanget og Alice med Stanley.

Første gang jeg så tvillingene var de bittesmå og syltynne, Alice hadde mistet melken og hadde ellers lite å tilby dem. Men takket være glade givere har vi kunnet kjøpe seng, madrass og teppe til henne, og også gitt dem penger til mat. Lucy ligger på gulvet på to puter, der er det akkurat plass til henne, mellom to stoler og et lite bord. Guttene har vokst og ser nå sunne og friske ut!

De siste gangene jeg har vært på besøk har jeg lært både Lucy og Alice å hekle og strikke. De prøver iherdig og forbedrer seg stadig. Og jeg, som nettopp har lært å hekle selv, prøver å ligge et hode foran slik at jeg har noe å lære bort :-) Tenk om de kunne bli så flinke at de kunne selge noe, og tjene litt penger til livets opphold!!

Mens vi holdt på med strikkeopplæring, satt tvillingene ute på en striesekk, mens nabogutten Victor så etter dem. Med både klær og sko fra Norge er de velkledde og fine, og for anledningen også rene!

17.mai i Nairobi

Siden vi er inne i den lengste regntiden nå, var vi like spent på hvordan været ville bli her i Nairobi, som det vi er hjemme før 17.mai. Hele uka har det pøsregnet fra tidlig ettermiddag og til neste morgen, og likeså kvelden den 16. - det striregnet!! Men 17.mai kom med skyer og til og med litt solgløtt innimellom, og regnet kom ikke før sent på kvelden! Og det var kjempebra, for her blir det utrolig sølete og sorpete overalt når det regner, siden det ikke er så mye hverken grus eller asfalt på veien hvor toget skulle gå.

Her synger de norske skolebarna en samling av 17.mai sanger, de har øvd mye og var skikkelig flinke!

Etter flaggheising og en hilsen fra ambassadøren, var det festmøte inne på konferansesenteret og deretter gikk alle i tog rundt på tomta! Et korps fra St.Michael i Mathare spilte og skapte god 17.mai-stemning. Kanskje mer småsurt enn de fleste skolekorps hjemme, men likevel veldig bra etter å ha øvd kun et halvt år med en norsk dirigent. Det siste året er det ei ung jente fra skolen som har ledet korpset.

Ambassadør Elisabeth Jacobsen og hennes kenyanske mann Mudasia leder an toget. Bak kommer Rune, høvdingen i den norske stammen og rektor Marianne.

Sikkert første og siste gang vi får alle tre guttene våre i 17.mai-tog på samme bilde... :o) Togruta er kort og fort unnagjort, noe ungene er veeeeldig fornøyd med!!

Ungene fra Mathare fikk gratis pølser og brus og var med på lekene etterpå. Tror dette må være en festdag av de store for disse ungene, en dag borte fra slummen hvor de bare koste seg og spiste god mat...

Kristian, David, Emil og Ådne i farta!

På kvelden var alle nordmenn i Kenya, pluss masse utenlandske diplomater og samarbeidspartnere, invitert til mottakelse hos ambassadøren. Laksekanapeer, vafler, norske pølser og lomper, fantastisk grillmat og et stort kakebord, hoppeslott og underholdning for barna... say no more... vi koste oss :o) Og som prikken over i'en kom den kenyanske statsministeren og kastet glans over festen!

Hipp hurra for 17.mai! We love to celebrate in Nairobi!!

Bryllup og kameloner

I helga var det duket for bryllup her i nabolaget! Norske Kasy og etiopiske Boru giftet deg i Dar es Salam/Tanzania i mars, men på lørdag var det stor feiring sammen med venner og familie her på tomta. En liten gressplen rett ved siden av huset vårt ble pyntet med et hav av rosa blomster, hvitpynta stoler, sateng og chiffon. Helt nyyydelig! Og her er det faktisk mulig å pynte med så mye fine blomster, siden det er så billig. Eksport-rosene får vi kjøpt for ca ei krone stk, mens de andre såkalte "lokale" rosene får vi for ca 10 øre stk!! Bryllupsfesten ble holdt inne på konferansesenteret, som var pyntet på samme måten og med samme farger.
Mens alle foreldre og andre voksne var i bryllup, tok tre av hushjelpene seg av alle ungene. De laget pizza, så film og koste seg de også.

To fargerike og sprudlende damer på festen, kenyanske Charity og Ann Jorid.

Vemund, Simon, Katinka og Joakim har funnet en ganske stor kamelon, en "neshorn-kamelon" som har tre horn i fjeset. De er litt mer sjeldne å se her i området, så det er ekstra stas. Den klatret fra den ene over til andre, rundt nakken og opp på hodet...ungene syns det er utrolig gøy med disse krypene!
Ungene har det veldig kjekt sammen, og de minste forstår nok ikke helt at det bare er noen uker til vi reiser hjem igjen, og de ikke kommer til å se hverandre på lenge... Alle som har bodd sammen her i to år, unntatt en familie, reiser hjem i sommer, så vi er litt i flytte-modus alle sammen. (Tre familier kom i januar, men de flytter også videre i løpet av sommeren.) Det er ganske mye å tenke på og ordne for tiden, og ukene flyr av gårde!! Vi har solgt Pajero'en (men får ha den til vi reiser hjem) og salgsplakater på den lille Vitz'en er satt opp på handlesentrene rundt omkring. I går var Bjørn Kjetil hele dagen på en bil-basar, og forhåpentligvis slipper han å bruke så mange søndager der... Ellers har vi allerede sendt hjem 7 kofferter med gjester og kjente, vi har begynt å gi bort ting vi ikke trenger og tenker over hva vi skal selge og hva vi må prøve å få med oss hjem.

Ellers er det regntid for tiden, og da er det snakk om pøsregn!! Det renner i strie elver ved siden av veien og til tider er det store flater som ligger under vann. På ridningen i dag skulle vi ut og ri en tur utenfor arenaen, og ble tatt med til et område hvor det fløt med vann på veien. Først red vi litt forsiktig i vann som gikk til anklene på hestene, men etterpå var det full trav i knehøyt vann så spruten sto! Våte og sølete ble vi, men det var utrolig gøy!! Synd vi ikke hadde med kamera, for det hadde sikkert vært et ganske tøft bilde :-) Simon brukte sitt siste klipp på ridningen sist uke og David må motiveres hver mandag, men turen i dag gav mersmak, så nå håper vi på masse regn i forkant av neste ridetime også!!

Bye for now - ha ei god uke!!

Litt langs veien

Ikkeno' problem å ta med hva som helst...skal du frakte en sofa, sekk med kull, plastikk-kanner, fisk eller noen høner, så er det bare å si fra!! Bussen tar med seg alt! Men skal du frakte kyr, er det best å ordne med en pick-up :-)

Grønnsaksmarkedet langs veien.

Og dette er avdelingen for klær og sko, vesker, plastikk, ting & tang. Det meste er brukte ting som selgerne kjøper på større utsalgsplasser, og frakter det med seg til sitt lokale marked. Det meste på disse utsalgsplassene blir kjøpt opp fra USA og Europa og selges videre i Afrika. Vi har vært på et av disse utsalgene for å kjøpe laken og dyner til Good Hope og fant masse fine laken fra "Østlandsvaskeriet", klær fra "Barn og leker" og masse t-skjorter med norske trykk på. F.eks "Vossa-jazz", "Molde-rosenes by", "Giraffen Georg-vi vil ha røykfri luft"... ganske morsomt å stå på et lignende Fretex-lager langt nede i Afrika og finne masse norske produkter med norsk tekst :-)

Blide unger langs veien, og alle elsker å bli tatt bilde av! De fleste barna kommer løpende når de ser at vi tar opp kamera, men når det gjelder de voksne er det en fordel å spørre om lov til å ta bilde først, det er langt fra alle som liker å bli fotografert. Noen er skeptisk til hva vi skal bruke bildene til, noen er redd for at vi stjeler sjela deres (spesielt på landsbygda) og noen vil ha betalt!

Nakuru

Sammen med familien Stavnes hadde vi en kjempekjekk tur til Nakuru. Dette er en liten nasjonalpark et par timer fra Nairobi, utrolig grønn og frodig og kjent for å ha mange neshorn. Og det stemte godt, hele 10 neshorn fikk vi sett, i tillegg til masse andre dyr! Dette er første gang vi fikk sett neshorn, så det var litt stas :-)
Her er noen bilder fra turen.

Trolsk morgenstemning kl. 06:45.

Mor og barn poserer svært så gjerne...

Mor med fem løveunger i morgensolen.

Høyt fint gress å gjemme seg i...

Giraffer, neshorn og flamingoer i fredelig harmoni ved lake Nakuru.

Turid fikk Afrika-drømmen nesten oppfylt...

Hun drømmer om å ha piknik på taket på en Landcruiser mens løver, neshorn, hyener og giraffer lusker omkring...og kanskje er de i nærheten her, men langt nok unna til at gjengen krøp opp på taket og nøt utsikten! David til venstre, Joakim, Ann Jorid, Katinka, Turid, Kristian og Simon. Øyvind sitter inni bilen og jeg (Bjørn Kjetil) er fotograf. Til venstre for bilen er det en flokk bøfler, foran er innsjøen med tusenvis av nydelige rosa flamingoer og litt i horisonten står masse zebra og gaseller. Bare synd at dere ikke kan høre alle de fantastiske lydene...