søndag 31. januar 2010

Pokot

Sist helg dro vi alle sammen til Pokot, det tørkeramma området i vest-Kenya, hvor vi har snakket om å bygge en demning. Før vi satte i gang, ville vi opp og se på elva og forholdene der, pluss å se på en lignende demning som ble bygget et stykke unna i fjor.

En demning som denne er det vi skal bygge.

Tanken med denne demningen er at den plasseres tvers over elva som blir dannet i regntiden, slik at den stopper en del av sanden som elva dra med seg. Så lenge det er regn, strømmer elva og folket har nok vann. Men når regntiden er over og tørken kommer, forsvinner elva ganske fort. Da er hensikten med demningen at den har stoppet mye sand, som igjen holder på en del vann. Folket kan da grave hull i sanden og finne vann relativt lett (dette kjenner vi til alle vi som har gravd i sanden på stranda, sammen med ungene :-)) Demningen vil ikke gi problemer for folket lenger nede i dalen, for så lenge det er vann i elva vil den fortsette å renne nedover. Nå drar den med seg sanden (som vi etterhvert kommer til å stoppe en del av) nedover, og etterhvert som elva tørker ut, legges det igjen et tynt lag sand overalt, som blir så tynt at det ikke klarer å lagre noe vann, fordi det blir så fort fordampet av sola.
Dette er måten de har funnet vann på til alle tider oppe i fjellene. Når vi kjørte oppover, så vi mange opptil 2 meter dype hull i de tørrlagte elvene, hvor damene satt og hentet vann. Flere steder må de gå kilometer og mil for å få tak i vann.



Her undersøker vi forholdene på det stedet hvor demningen skal bygges.

Chiefen i området var med oss hele tiden, og vi hilste på ham som skal være formann for prosjektet. Så nå er alt materiale kjøpt inn og de går igang med byggingen i løpet av uka. Dette blir litt dugnadsarbeid blant folket i det aktuelle området. Mennene jobber gratis, men de får et måltid mat hver dag, men vi betaler formannen lønn.


Dette er det samme området hvor kjøpte inn såkorn i fjor, og hvor vi leverte en del mais og bønner i desember. Dette området er nå kommet med i matutdelingsprogrammet til Nlm, slik at de verst stilte familiene kommer til å få litt mat hver dag ut februar. Ca 150 mennesker samlet seg da vi kom, med jubel, sang og dans, for å vise takknemlighet for engasjementet. En fantastisk opplevelse! Vi kastet oss alle med i dansen og hoppet til det knapt var mer pust igjen :-)
Den andre grunnen til å reise til Pokot var å besøke ei gammel bestemor som tar seg av tre foreldreløse gutter. Hun er i slutten av 80-årene og nærmest blind, så hun må ha hjelp av naboene sine til alt. Selv klarer hun ingen ting. Sannsynligvis kommer disse guttene til å flytte inn på barnehjemmet i løpet av nærmeste fremtid.



Vi fikk også besøke en vennefamilie som var naboene våre her på tomta i høst. De har nå flyttet til Pokot for å lede matutdelingsarbeidet til Nlm. Hadde kjempekoselige dager sammen med dem!
Søndagen dro vi på tur langt opp i fjellene, fire timer en vei på noen vannvittige veier! Vi skulle besøke en fjell-landsby hvor Nlm startet arbeid for 30 år siden, veldig spennende. Vi har kjørt på mye dårlig her i Kenya, men sist helg tok kaka! Vi starta på ferden halv syv og måtte ha en matpause underveis, i en fantastisk natur med god utsikt over slettene i Rift Valley!

Kristian og kameraten hans Marcus er klar for ny etappe på de humpete veiene. Vi hadde en bratt stigning opp den ene fjellsida, fra 800-1800 m.o.h., på bare to asfaltspor. Litt utfordrende for sjåførene (som besto prøven med glans!), men dette var egentlig den beste delen av veien...



søndag 17. januar 2010

Fjelltur til Longonot

I dag var vi på en aldri så liten fjelltur. Vi dro til Rift Valley, ca 1 1/2 times kjøretur herfra, for å gå på vulkanfjellet Longonot. En flott tur! Så både zebra, giraffer og forskjellige hjortedyr da vi gikk oppover.

Simon hadde med seg klassedyret, kenguruen Andreas, og bar ham med seg i sekken sin :-)




Endelig på toppen 2 560 m.o.h! Som gode nordmenn hadde vi med oss stormkjøkken og grillpølser, og en sekk full av klær for alle eventualiteter :-)) Sist vi var på fjelltur, stilte vi med singlet og masse solkrem, men da måtte vi snu for det var så innmari kaldt. I dag hadde vi med oss nok klær, men steikende sol og stillestående luft gjorde at vi hadde for lite vann...


Posted by Picasa

fredag 15. januar 2010

Leirskole i Mombasa

Sist uke reiste mellomtrinnet på den norske skolen (de som er permanent i Nairobi) på leirskole til Mombasa, og mamma sneik seg med som sjåfør og ekstra voksen!! 05.30 mandag morgen var vi klar på parkeringsplassen, og tyve minutter senere var bilen ferdig pakket og alle var klar for tur. Litt yre og utstyrt med teppe og pute, var guttene klar for den lange kjøreturen, og sin første leirskole! Åtte timer senere var vi fremme i Mombasa, men da måtte vi stå over to timer i ferjekø, før vi endelig kunne sette oss til bords hos familien Amenya, som sto klar med lasagne! Etterpå ble all bagasjen båret fort inn i leiligheten hvor vi skulle bo, og guttene spurtet ut i havet! En kjapp, men deilig dukkert var det de fikk tid til før solnedgang, og alle måtte inn bak porten.



Her er vi på Fort Jesus, et gammelt fort som ble bygget av portugiserne på slutten av 1500-tallet, Vasco da Gama's dager. Vi fikk en veldig god guide, så guttene fulgte ivrig med på alt som ble fortalt om kanoner, angrep, våpenlager osv osv.


Vi var på besøk i ei stor slavegrotte, i en naturpark og på besøk hos Digo-folket, en av stammene på kysten. Her lærte vi om alt som palmene og kokosnøttene kan brukes til, og vi fikk demonstrert hvordan afrikanerne bruker alle deler av dette treet. Fascinerende å se hvordan de utnytter alt! Vi fikk også se hvordan cashewnøttene vokser, og hvordan kenyanerne rister dem før de spises. Tre steiner, litt ved og litt bølgeblikk - full fyr og masse røyk! En smule brent ble de nok, men godt smakte det :-)

Dagene var fulle av forskjellig opplegg, men siste dagen sto det bading på programmet. Vi dro ut til et feriested hvor alle storkoste seg i det varme vannet i både basseng og det indiske hav!



Selvfølgelig ble guttene satt opp på kjøkkenliste, og måtte bidra med både oppvask og matlaging (her slapp de litt billig unna, for vi ble invitert på middag hele tre dager hos familien Amenya!!).

En blid gutt som dekker på til frokosten!



Kristian og Liv Stine (den andre mamma'en som sneik seg med på turen) vasker opp.


Lærer Ann Jorid og alle guttene foran et baobab tre, disse kule trærne som ser ut som de har røtter som står opp i lufta.




Så diger er altså trestammen på et baobab tre :-)
Posted by Picasa

Posted by Picasa

søndag 3. januar 2010

Hjelpekontoen

Vi er utrolig glade for at naboene våre opprettet hjelpekontoen, og veldig takknemlige for alle pengene som kommer inn på den! Alle som vi støtter får beskjed om at pengene kommer fra venner i Norge, og de ber oss si Tusen takk!!

Den største utfordringen for oss her i Kenya, er å forholde oss til all fattigdommen og nøden som vi møter på over alt. Daglig møter vi på folk som er i desperat nød, folk som hverken har mat eller penger til andre nødvendige ting. Derfor er det fantastisk å ha hjelpekontoen, slik at vi har mulighet til å hjelpe noen av dem vi møter. Mange av dere vet litt av det som pengene går til, men her kommer en liten oppdatering.

Vi har fått inn masse penger som er øremerket barnehjemmet! Vi har kjøpt en stor fryseboks, vaskeutstyr, vann (mens vi ennå var i det gamle bygget), sko og pyamaser til alle ungene pluss en hel del andre ting! Og mer er på vei til å handles inn! Fantastisk!!


Janet har vi fortalt om flere ganger. Tvillingmoren som mistet mannen sin samme dag som hun fødte tvillingene. Henne støtter vi hver måned, slik at hun har nok til mat og det hun trenger. I tillegg klarer hun også å ta seg av nevøen og søsteren sin som bor sammen med henne i det lille skuret, og sender dem på skole for disse pengene. Janet har også fått en del ekstra til sykehusregning og medisiner til Nehema.

En annen flott dame vi kjenner har vært alene med sønnen sin i alle år. Hun forlot mannen sin på grunn av at han var voldelig, men har likevel klart å gi sønnen skolegang helt til nå. Han er nå ferdig med videregående skole, har gode karakterer, og har kommet inn på universitet her i Nairobi. For at han skal få mulighet til å utdanne seg, og dermed ha sjangs til å kunne få en god jobb og skape seg en bedre fremtid, har vi bestemt at vi vil hjelpe ham med skolepenger. Hun har nettopp giftet seg på ny, og den nye mannen hennes klarer å skrape sammen nok til boutgiftene på internatet, hun selv klarer å betale matpengene for sønnen, og vi stiller opp med selve skolepengene som er ca. 3200 kr. Svimlende summer for to lavtlønnsarbeidere...

Martin er en ung gutt på 14 år som vi pleier å møte utenfor butikken hvor vi handler. Vi ble grepet av historien hans for lenge siden. Moren hans forsvant for fire år siden, hun gikk ut om morgenen, men kom aldri tilbake. Ingen vet om hun lever, eller hvor hun er. Faren sin har han aldri truffet. Som ti-åring ble han boende alene i det lille rommet hvor han bodde sammen med moren. Bestemoren bor like i nærheten, men også hun i et bittelite rom, hvor det ikke er plass til Martin. Hun er gammel og svak, og har ingen inntekter. Martin står hver helg utenfor butikken og prøver å selge forskjellige ting, for å klare å skaffe nok penger til husleie, mat til seg og bestemoren og skolepenger. En tøff hverdag for en liten gutt! Han har fått litt penger til mat og husleie noen måneder. Nå er han ferdig med primary school, og venter på plass på videregående skole. Dette har vi også lyst å hjelpe ham med! Hvis han får bo på internat, slipper han bekymringen om han får mat neste dag... Skolegang er det eneste håpet for en bedre fremtid. Kun med utdannelse har de en mulighet til å få en ok betalt jobb, slik at de kommer seg ut av den elendigheten de befinner seg i.

Da Turid besøkte foreldreløse unger i Pokot, møtte hun en enkemann som hadde mistet den ene foten sin. Han hadde blitt bitt av en giftig slange, og måtte i løpet av minutter amputere sin egen fot. Dermed ble han arbeidsufør og har ikke mulighet for å klare å betale skolepenger for datteren som går på videregående. Han solgte siste kua for å klare å betale første semester for Celestine. Hun er ei skoleflink jente, og vi har betalt resten av skolepengene hennes for 2009. Dette vil vi også gjøre nå i 2010. Tilsammen er dette ca 4000 kr.

Pokot er et av de tørkerammede områdene i Kenya. Folket her sulter, dyrene er enten blitt solgt slik at de har kunnet kjøpe seg litt mais, eller de har dødd på grunn av tørken. De eldre segner om og småbarn dør. En forferdelig situasjon! Vi har tatt imot to barn på barnehjemmet fra dette området, og begge er tydelig preget av sulten der. Nlm driver et utstrakt matutdelingsprogram i nærheten av stedet vi besøkte, og både den norske og islandske stat har gitt penger til prosjektet. Vi har god kontakt med koordinatoren vår (i fht barnehjemmet) i Pokot, og det han forteller om folket sitt treffer oss midt i hjertet. Derfor har vi brukt en del penger på å kjøpe mais og litt bønner til folket hans, der hvor de to barna kommer fra. Bildene under er fra matutdelingen.






Da vi reiste tilbake til Kenya i august, hadde vi mange mål, og ett av dem var å skaffe vann til folket vi har besøkt i Pokot. Mangel på vann er den største utfordringen for området der, og uten vann er det ikke mulighet for hverken mennesker eller dyr å overleve. Så derfor er vi i gang med å sjekke ut priser på å lage en demning. Denne skal være plassert midt i sesongelven som dannes i regntiden, og som har til hensikt å samle opp sand og vann. Sandens gode egenskap er at den tar vare på vann, slik at det er mulig å grave frem litt vann når regtiden er over og tørken kommer. Dette er en mye brukt metode i tørre områder. Så dersom noen har lyst til å hjelpe til med å skaffe vann til Pokot er det bare å benytte kontonummeret til høyre :-)
Posted by Picasa

Innsamling fra klasse 5c

Klassen til David har hatt innsamling til barnehjemmet, og har gjort en kjempeinnsats! De solgte kakebokser og i tillegg sto de utenfor Mega to dager og solgte kaker og forskjellige lopper. Hele 6300 kr klarte de å samle inn! Fantastisk! Behovene på barnehjemmet er mange, men den største utfordringen har vært det kalde klimaet på Kona Baridi. Barnehjemmet ligger på ca 2000 m.o.h. og selv om Kenya ligger rett under ekvator, er det et relativt kjølig klima her i Nairobi. På høyden hvor barnehjemmet ligger, er det ofte overskyet og mye vind. Det hender ofte at vi drar hjemmefra i singlet, men når vi kommer til Kona Baridi (som betyr kaldt hjørne) er det på med tykk fleece.


Dermed er det en del unger som fryser, og spesielt nettene er kalde. Så for pengene vi fikk av klasse 5c kjøpte vi inn varme nattkjoler og pyamaser til alle ungene, pakket inn alle 60 og gav dem i julegave sammen med en slikkepinne og et etui til tannbørsten som vi hadde fått av Europris. Ungene ble kjempeglade, tok dem på seg med en gang, og fortsatte 1.juledag i nye pyamaser :-) Vi har også fått penger til varme tepper/dyner, så det skal også snart bli kjøpt inn!


David sammen med den nye maskoten vår, Paul på 4 1/2 år. Han er veldig liten av vekst, på størrelse med en to-åring, og elsker å bli båret!

Noen av de største guttene i sine fargesterke varme pyamaser! Tusen takk til 5c for innsatsen! Ungene på barnehjemmet blir rørt over det andre unger i Norge gjør for dem, for at de skal få det bedre!

Posted by Picasa