Hjelpekontoen

Vi er utrolig glade for at naboene våre opprettet hjelpekontoen, og veldig takknemlige for alle pengene som kommer inn på den! Alle som vi støtter får beskjed om at pengene kommer fra venner i Norge, og de ber oss si Tusen takk!!

Den største utfordringen for oss her i Kenya, er å forholde oss til all fattigdommen og nøden som vi møter på over alt. Daglig møter vi på folk som er i desperat nød, folk som hverken har mat eller penger til andre nødvendige ting. Derfor er det fantastisk å ha hjelpekontoen, slik at vi har mulighet til å hjelpe noen av dem vi møter. Mange av dere vet litt av det som pengene går til, men her kommer en liten oppdatering.

Vi har fått inn masse penger som er øremerket barnehjemmet! Vi har kjøpt en stor fryseboks, vaskeutstyr, vann (mens vi ennå var i det gamle bygget), sko og pyamaser til alle ungene pluss en hel del andre ting! Og mer er på vei til å handles inn! Fantastisk!!

Janet har vi fortalt om flere ganger. Tvillingmoren som mistet mannen sin samme dag som hun fødte tvillingene. Henne støtter vi hver måned, slik at hun har nok til mat og det hun trenger. I tillegg klarer hun også å ta seg av nevøen og søsteren sin som bor sammen med henne i det lille skuret, og sender dem på skole for disse pengene. Janet har også fått en del ekstra til sykehusregning og medisiner til Nehema.

En annen flott dame vi kjenner har vært alene med sønnen sin i alle år. Hun forlot mannen sin på grunn av at han var voldelig, men har likevel klart å gi sønnen skolegang helt til nå. Han er nå ferdig med videregående skole, har gode karakterer, og har kommet inn på universitet her i Nairobi. For at han skal få mulighet til å utdanne seg, og dermed ha sjangs til å kunne få en god jobb og skape seg en bedre fremtid, har vi bestemt at vi vil hjelpe ham med skolepenger. Hun har nettopp giftet seg på ny, og den nye mannen hennes klarer å skrape sammen nok til boutgiftene på internatet, hun selv klarer å betale matpengene for sønnen, og vi stiller opp med selve skolepengene som er ca. 3200 kr. Svimlende summer for to lavtlønnsarbeidere...

Martin er en ung gutt på 14 år som vi pleier å møte utenfor butikken hvor vi handler. Vi ble grepet av historien hans for lenge siden. Moren hans forsvant for fire år siden, hun gikk ut om morgenen, men kom aldri tilbake. Ingen vet om hun lever, eller hvor hun er. Faren sin har han aldri truffet. Som ti-åring ble han boende alene i det lille rommet hvor han bodde sammen med moren. Bestemoren bor like i nærheten, men også hun i et bittelite rom, hvor det ikke er plass til Martin. Hun er gammel og svak, og har ingen inntekter. Martin står hver helg utenfor butikken og prøver å selge forskjellige ting, for å klare å skaffe nok penger til husleie, mat til seg og bestemoren og skolepenger. En tøff hverdag for en liten gutt! Han har fått litt penger til mat og husleie noen måneder. Nå er han ferdig med primary school, og venter på plass på videregående skole. Dette har vi også lyst å hjelpe ham med! Hvis han får bo på internat, slipper han bekymringen om han får mat neste dag... Skolegang er det eneste håpet for en bedre fremtid. Kun med utdannelse har de en mulighet til å få en ok betalt jobb, slik at de kommer seg ut av den elendigheten de befinner seg i.

Da Turid besøkte foreldreløse unger i Pokot, møtte hun en enkemann som hadde mistet den ene foten sin. Han hadde blitt bitt av en giftig slange, og måtte i løpet av minutter amputere sin egen fot. Dermed ble han arbeidsufør og har ikke mulighet for å klare å betale skolepenger for datteren som går på videregående. Han solgte siste kua for å klare å betale første semester for Celestine. Hun er ei skoleflink jente, og vi har betalt resten av skolepengene hennes for 2009. Dette vil vi også gjøre nå i 2010. Tilsammen er dette ca 4000 kr.

Pokot er et av de tørkerammede områdene i Kenya. Folket her sulter, dyrene er enten blitt solgt slik at de har kunnet kjøpe seg litt mais, eller de har dødd på grunn av tørken. De eldre segner om og småbarn dør. En forferdelig situasjon! Vi har tatt imot to barn på barnehjemmet fra dette området, og begge er tydelig preget av sulten der. Nlm driver et utstrakt matutdelingsprogram i nærheten av stedet vi besøkte, og både den norske og islandske stat har gitt penger til prosjektet. Vi har god kontakt med koordinatoren vår (i fht barnehjemmet) i Pokot, og det han forteller om folket sitt treffer oss midt i hjertet. Derfor har vi brukt en del penger på å kjøpe mais og litt bønner til folket hans, der hvor de to barna kommer fra. Bildene under er fra matutdelingen.

Da vi reiste tilbake til Kenya i august, hadde vi mange mål, og ett av dem var å skaffe vann til folket vi har besøkt i Pokot. Mangel på vann er den største utfordringen for området der, og uten vann er det ikke mulighet for hverken mennesker eller dyr å overleve. Så derfor er vi i gang med å sjekke ut priser på å lage en demning. Denne skal være plassert midt i sesongelven som dannes i regntiden, og som har til hensikt å samle opp sand og vann. Sandens gode egenskap er at den tar vare på vann, slik at det er mulig å grave frem litt vann når regtiden er over og tørken kommer. Dette er en mye brukt metode i tørre områder. Så dersom noen har lyst til å hjelpe til med å skaffe vann til Pokot er det bare å benytte kontonummeret til høyre :-)