fredag 29. august 2008

Fremdeles er det kaldt om morgenen og utover dagen men når sola kommer gjennom skyene på ettermiddagen blir det godt og varmt. Da er ikke ungene sene om å hoppe uti bassenget her mens de voksne tiner opp!

I kveld har vi vært på kameleon-jakt. De kryper rundt på buskene og kommer frem om kvelden når det er blitt mørkt (det er bekmørkt kl.19), så vi lyste med lommelykt og fant en babykameleon og to pinnedyr. Kjempekjekt!



Mange har spurt om vi føler oss trygge her, og det gjør vi! Det er strømgjerde rundt hele tomta (ca 80 mål) med voktet inngangsport og det er vakter med schaefer hunder om natta. Høres kanskje dramatisk ut men forskjellen mellom fattig og rik er stor og uten skikkelig gjerde og vakthold kommer tyvene.

Selv om Karen-distriktet er et av de bedre distriktene her har vi et lite slum-område som nærmeste nabo på ene kanten. Før gjerdet kom opp forsvant visst ofte både klesvask, sykler og annet som var tilgjengelig ute. Utenfor føler vi oss også trygge. Kenyanerne er vennligsinnede folk men man tar selvfølgelig forholdsregler-vi passer på å være tilbake før det er mørkt om vi jogger eller går tur, og bruker anbefalt sjåfør/taxi.



I dag har vi kjøpt bil! En Mitsubishi Pajero firehjuls-trekker -93 modell. Gammel, men godt vedlikeholdt og forhåpentligvis fint kjørt av en mzungo (hvit mann). Dette er et viktig poeng siden kanyanerne i Nairobi stort sett skamkjører
bilene -veiene er nesten som en dårlig skogsvei i Norge... Vi er veldig fornøyde og håper den sviver i morgen også :-)

På søndag kommer ungene tilbake til barnehjemmet og vi er utålmodige etter å komme igang. Bjørn Kjetil har hatt møte med arkitekt og vært på byggetomten. De ligger forran skjemaet (skjeldent for å være i Afrika...) og de regner med å være ferdig i løpet av desember 2008. Det er i tilfellet perfekt, for skolen her nede starter på ny i januar og ungene kan dermed starte opp på ny skole til nytt skoleår. Time will show…

mandag 25. august 2008

Dagene her nede går med til å finne ut av det nye livet vårt. Hva får vi tak i hvor, hvor er det billigst og hvor er det best utvalg? Førsteinntrykket er at matvarer er veldig dyrt, prisene er nesten som i Norge ettersom det meste er importert. Så snart spiser vi nok bare maisgrøt og ugali vi også :-) (nasjonalrett nr.1-laget av maismel og vann, smaker nesten ingenting ser ut som trolldeig).
Vi er på jakt etter bil, men frem til vi får kjøpt en så tar vi buss. Det er en stor opplevelse! Man trykker inn så mange man klarer og kjører det forteste man kan i en Toyota Hiace! Masse smilende mennesker og musikk på full guffe. Her får man til gjengjeld mye for pengene-mye moro for åtte kroner for en hel familie! Ungene elsker det og kommer løpende hver gang det er snakk om å ta bussen.
Ungene har funnet seg godt til rette på skolen (bygget på bildet). Akkurat nå er de 12 elever, men neste uke er de bare 4 elever igjen her i Nairobi. De andre ungene har desentralisert skole ute i distriktene hvor de bor. De kommer kun inn til basen her 4 ganger i året. Kristian og David er de eldste elevene og skal være i gruppe sammen dette året. På tomta her bor det 3 andre gutter på samme alder som dem som går på britisk skole, og to gutter som går på amerikansk ungdomsskole. Simon har funnet to lekekamerater på fem år og storkoser seg sammen med dem.
Vi har ennå ikke vært på safari men har invasjon av safari-maur i hagen! Ungene har gått til angrep med stor iver - kjører på med kokende vann men det hjelper visst lite…. Får nok få tak i sterkere krutt før de invaderer huset...
Ellers er det vinter og ganske kaldt her under ekvator. Vi går og småhutrer litt om morgenen og det blir ikke varmt før sola kommer gjennom skyene utover dagen. Trøsten er at vinteren snart er over og det går mot SOMMER ;)

torsdag 21. august 2008

Endelig i Kenya

Da er vi endelig i Kenya. Reisen gikk fint og vi fikk med oss all bagasjen uten å måtte betale overvekt! Takk Norwegian og British Airways.
Vi har det aldeles supert i vårt nye hus (i bakgrunnen på bildet) på hovedbasen til Misjonssambandet her i Nairobi. Basen ligger i Karen, oppkalt etter Karen Blixen, og her får man tak i det aller meste på nærmeste butikk (10 minutt i bil).
Huset vårt ligger på en hjørnetomt med stor hage med bl. a. avokado- og banantrær og i dag fikk vi være med å høste begge deler. Gartneren på området (John) tok seg god tid til å forklare og vise hvordan bananene blir skåret ned. Dette syntes ungene var kjempegøy. De har funnet seg godt til rette med nye venner og er veldig positive til det nye livet i Afrika.

Barnehjemsungene har skoleferie i hele august og er derfor sendt hjem til slektninger. I løpet av neste uke vil de være tilbake på barnehjemmet og vi gleder oss masse til å se alle igjen.