Cresent Island

Vi har besøk fra Norge for tiden, og på søndag tok vi med oss familien Bø til Naivasha, til Cresent Island. Vi parkerte på Fishermans camp og tok båt ut til øya som er kjent fra filmen "Mitt Afrika". Her er det ingen løver eller andre farlige dyr, så derfor er det greit å gå omkring blant dyrene.

Her er Simon, Kristian og Linn Marie i fullt firsprang for å se hvor nærme de klarte å komme giraffen...men den stakk nok ganske fort, ja...

Kristine, Kristian, Linn Marie, David, Eirik og Simon.

Etter alt regnet nå de siste månedene er det grønt og frodig ute på Cresent Island. På den ene siden er det åpent og litt goldt, men på den andre siden er det frodig og en fantastisk natur! Bare elsker dette stedet, og det å gå tur så tett innpå de ville dyrene!

Hønsespetakkel

Som vi skrev tidligere så fikk David, Kristian og Simon hver si høne i julepresang, og høner er jammen ålreite dyr! Spesielt Simon syns det er utrolig gøy å slippe de ut av buret og ikke minst å gå rundt og bære på høna si. Han er førstemann ut av senga om morgenen og stikker da ut og finner mat til dem. David tok bånd på si høne her om dagen og gikk en aldri så liten tur med den her på tomta, den flaksa vilt og prøvde å fly av gårde med David på slep :-)) Ellers er det noen utrolig sosiale dyr...hvis vi er på kjøkkenet så kommer de kaklende en etter en og vil inn, (frittgående høns kan du veda!!), hvis vi lukker døra og går bak i hagen, går det noen minutter så kommer de spankulerende alle tre. Og hvis vi da går inn står de jammen og pikker på vinduet!! Etter å ha vært på besøk hos naboens hane har de også begynt å legge egg, og det er jo veldig stas for ungene å gå å plukke inn egg! Vi haddde nok ikke gjort oss som bønder noen av oss, men det er nå litt morsomt da, med disse hønene... spesielt når de har stukket av, og en fortvila gartner blir satt på oppdraget med å fange dem og få dem inn i buret igjen :-))

Nå i det siste har det bare vært tull med telefonlinjene på den vanlige hus-telefonen (51418303) så vi bruker den ikke lenger! Er blitt lei av "Hallo? Hallo? Hørre du meg?? Halloooo? Ja nå hørre eg deg. Nei nå hørre eg deg ikkje lenger. Nei nå e det bare hakkete! Hallooo??" Gidde på ein måde ikkje lenger... :-)

Men skype fungerer ganske bra, ellers er mail, sms og facebook kjekt å ha!! Så bare fortsett å skriv, det setter vi stor pris på :-)

Ha ei god uke!!

Laaaang biltur...

Onsdag i sist uke skulle vi fra Pokot til Nairobi - en kjøretur på 8 timer. Etter ca 4 timer mister bilen all motorkraft. Vi befant oss 5 mil fra Nakuru, på ett lite tettsted hvor det utrolig nok fantes en bensinstasjon rett ved siden av. Vi rant inn til stasjonen og fikk heldigvis beskjed om at her fantes det bilmekanikere.

Over telefon kommuniserte jeg med min vanlige bilmekaniker i Nairobi. Han mente det kunne skyldes vann i dieselen, så mekanikerne ble bedt om å undersøke dette. Og ja, som man leter finner man. Vann ble funnet og all diesel ble tømt ut. Ny diesel fant veien til tanken takket være fysiske lover. Nytt filter ble skiftet og nå skulle alt bli så meget bedre.

Etter en liten prøvetur ble det rastk klart at vann i dieselen helt sikkert IKKE var problemet. Motorkraften var like fraværende. Nå gikk vår lokale helt skikkelig til verks. Like ved registerreimen var et tannhjul som drev oljepumpen, brukket. Nå var problemet identifisert - men ikke løst. Bolten som holdt dette tannhjulet var å finne 5 mil vekke.
Kristian, Simon, bilmekanikeren og jeg praiet en bil med sjåfør mens Turid og David passet bil og utstyr.

Etter 3,5 timers kjøretur og leting etter riktig bolt og drivbelte kom vi glade og fornøyde tilbake til "verkstedet". Nå skulle det gå ca en time og så ville bilen være klar... Utfordringen var bare at de hadde demontert nesten hele motoren uten helt å vite hvordan den skulle settes sammen... Registerreimen gikk tusen ganger på og av mens timene løp avgårde. Jeg holdt på å gi opp mange ganger, men våre helter gjorde aldri det...Kenyanerne har en enorm optimisme!!

Etter 2 timers uten framdrift - kun av og på med registerreimen, fikk de tilkalt en ekspert. Nå var det blitt mørkt og vi hadde mer eller mindre bare denne eksperten og Gud å stole på. Etter mørkets frembrudd skal man helst ikke være på landeveien i Kenya...

På dette bakgårds-verkstedet fantes det ikke noe flomlys og ei heller en lysstolpe, og nå var det blitt bekmørkt!! Men heldigvis hadde vi med oss ei teltlykt som lyste akkurat nok til at det var mulig å jobbe videre! Nye 2,5 timer etter ekspertens ankomst sveiv bilen og vi kom oss trygt til Nakuru kl. 22:30.

Det fantastiske med kenyanere er at de aldri gir opp og er urokkelige optimister! Har de bestemt seg for å få bilen til å svive og tror at de kan klare det, biter ikke motstand på i det hele tatt.

Så en stor takk til våre lokale helter 50 km utenfor Nakuru!