JUL I KENYA

På skolens juleavslutning fremførte de yngste elevene julespill på god, gammeldags vis. Skikkelig koselig! Simon er gjeteren i midten, og på bildet under er han til høyre.

Etterpå fikk vi servert middag med dessert, kaker og kaffe, og de eldste elevene som spiller i band, underholdt med sang og musikk. David sang "Last christmas" ...

...mens Kristian holdt på å le seg i hjel... David tok helt av og oppførte seg som den fødte popstjerne :-) Stor applaus fikk de iallefall!!

...og litt mere jul...

Gutta boys er klar for julefeiring!

Julaften var vi alene, og det var veldig koselig! Farmor og farfar som var på besøk i desember, hadde med seg pinnekjøtt i kofferten, og når det endelig ble ferdigkokt utpå kvelden smakte det helt fantastisk! Og mens vi ventet på maten fikk vi tid til å spille spill. Og minstemann som ikke visste helt hvordan han skulle holde ut å vente på å få åpne pakkene, spant rundt på gulvet...

Til slutt på kvelden fikk alle guttene hver sin store pakke, med beskjed om å pakke opp på likt. De fniste og lo og var kjempespent. "An bevege seg jo!!" ropte først Kristian, og trakk seg litt unna. "Iiik...min og!! Hjelp, ka e dette??" fortsetter David, mens mamma og pappa skrattler, for eskene beveger seg virkelig! Det flaksa og kakla inni eskene, og guttene forsto ingenting..."Eg tør ikkje åpna! Ka e dette? An flytte jo på seg!! E det ei kanin? Nei, det e ein papegøye! E det ein papegøye??" Til guttenes store begeistring og overraskelse var det ei høne til hver oppi pakkene! Og alle bare lo! David har mast om å få høner siden i vår, men det har aldri blitt noe av, så da var det jo en passende anledning å få ei i julepresang :-)) Hønene ble plassert i samme bur som skilpaddene (ja for dem har vi også to av. Turid plukket dem med seg fra veikanten utpå landsbygda for ei stund siden. I tillegg til x antall kameleoner som flytter inn og ut med jevne mellomrom) og foreløpig er de gode venner!

Alle guttene i julens Liverpool-trøyer! Familien reklamerer stort for Carlsberg, så vi burde nesten bli sponset av dem etterhvert :-))

Nye barn på Good Hope

For ei stund siden var vi igjen ute på landsbygda og hentet 4 nye unger. Vi var i Ukambani, ca 3 timers kjøring øst for Nairobi. Vi var her også i januar i fjor, hvor vi tok imot tre søsken. Dette er et av de tørkeramma områdene i Kenya, hvor kvinnene står opp i to-tiden på natta for å begynne på vandringen etter vann. De går og går, og er ofte ikke tilbake før i 11-12 tiden på dagen, og begynner da å forberede dagens måltid. Det er de heldige. De som har noe å tilberede, de som har nok mais til et helt måltid om dagen. Mange har ikke det, og de går langt for å lete etter litt frukt eller bær å spise.

Vi besøkte en familie hvor bestemor og bestefar tok seg av 7 barnebarn. De hadde en liten åker hvor de dyrket mais og litt kål, men tørken var hard i høst, så de hadde ikke fått noe ut av avlingen. Dermed var det ikke noe på lageret, så de jobbet litt hos naboen og fikk litt mais av ham innimellom. Ellers spiste de mango, som ofte ble plukket før den var moden. Da måtte de koke den, men dette gir igjen problemer med magen... Vi tok imot Naomi 6 år, Ann 8 år og Joyce 9 år. Tre spinkle jenter, spesielt Ann, som har de litt innsunkne øynene og innhulte kinn, typiske trekk på underernæring.

Når vi er på outreach har vi alltid med oss litt mel som vi deler ut til familiene som vi besøker. Gleden og takknemligheten er utrolig stor over de få pakkene de får! Men da vet de iallefall at de har noe å spise de første dagene...

Paul er lillebroren til de tre søskenene vi tok imot i januar. En skjønn liten gutt på fire år som kom løpende mot oss da vi kom. Kjempeklar for å bli med oss! Han sa ha det til bestemor uten problemer, og skjønte nok ikke helt at det kommer til å bli lenge til han ser henne igjen...Sist vi var der, møtte vi ei krokete, gammel bestemor som hadde en enorm byrde å bære ved å ta seg av de 6 foreldreløse barnebarna. Men nå møtte vi ei dame som fremdeles er gammel, men som hadde fått hjelp med den store byrden og dermed kom oppreist og rak i ryggen! Paul var helt i ekstase over å få kjøre bil. Han prata og lo i ett, ingen forsto noe av stammespråket hans, men det hindret ikke gutten i å prate! Det gikk i ett, til han sovna på fanget mitt :-)

Storesøster på 15 hadde fått ei lita jente siden sist vi var der. Ei nydelig jente, og som vanlig når jeg ser en baby, spør jeg om å få lov til å holde henne. Det er greit, men etter en stund ser vi tårer som renner hos den unge moren, og vi skjønner ikke helt hva som er galt. Men det viser seg at hun er kjemperedd for at vi er kommet for å ta babyen hennes...det er jo det hun forbinder oss med...

Besøk av farmor og farfar

I lange tider har ungene gledet seg til farmor og farfar skulle komme! Tenk å få besøk av dem for andre gang her i Kenya, og faktisk tredje gang for farfar sin del!! De hadde med seg stappfulle kofferter, og mesteparten av det var til barnehjemmet. Det gikk trill rundt for ungene da de så alt snopet de hadde med seg, og alle ungene på tomta ble informert om berget av norsk snop som var hjemme hos oss, og kom i tur og orden for å se på herligheten... Og det var vel ikke til å unngå at noen ble litt snurt da de forsto at det ikke var til dem, men til ungene på barnehjemmet... Men smilene kom fort på plass igjen da farmor kom frem med norsk smågodt som var kun til dem!!

Farmor hadde med seg krumkakejern og sørget for at sønnen fikk den gode julestemningen med nybakte krumkaker og is :-)

Vi har hatt mye regn den siste tiden, men heldigvis var det stort sett sol og fint vær da vi hadde besøk, slik at vi kunne sitte mye ute og spise!