Festdag på Good Hope

Tusen takk til Marianne som valgte å gi alle pengene som hun fikk til 40 års dagen sin, til Good Hope!! Vi er utrolig takknemlige! Vi har kjøpt nye sko til alle barna, og fremdeles er det penger igjen :-) Vi fikk god rabatt siden vi kjøpte så mange par og i tillegg fikk vi et lite pennal til hver av dem. Akkurat det var midt i blinken, for vi hadde nettopp snakket om at de skulle hatt noe å oppbevare penn, blyant og visk i. Da blir det forhåpentligvis litt lettere for dem å passe på skrivesakene sine!

I går feiret vi også bursdagen til alle november-barna! I stedet for at alle feirer sin egen dag, blir det en felles feiring for de som er født i samme måned. Ingen av disse barna er vant med å feire bursdagen sin, de fleste vet ikke en gang fødselsdatoen sin, og mange har heller ikke noe forhold til hvor gamle de er, når de kommer til barnehjemmet. De fleste vet kanskje hvilket år de er født, og må regne seg frem til alderen derfra. Derfor er det en stor happening med bursdagsfeiring og en stor seanse når kaken skal skjæres. Alle som har bursdag skal holde på kniven og være med å skjære, mens de andre synger "Happy birthday" og "Can you cut the cake?". Etterpå får alle bursdagsbarna en kakebit i munnen, og deretter får de andre barna lov å forsyne seg.

Eksamen er over for avgangselevene våre, og dette ble også markert med taler og kake. Tre av dem (søsken) reiser hjem til landsbyen sin for å bo sammen med ei tante frem til januar, når de får vite hvilken videregående skole de kommer inn på. Fjerdemann kommer til å bo på barnehjemmet ei stund til, ettersom det ikke er avklart enda, om forholdene hos slektningene er bra nok til at han kan reise hjem til landsbyen sin.

Fresha, Mercy, Evans og Martin får hjelp til å skjære "good bye" kaka si av Joyce Mudasia.

En dag i giraffe parken

Ikke så langt fra oss ligger giraffeparken, hvor det bor 9 flotte dyr. Dette er noen fascinerende langbeinte dyr, som kom helt inntil oss. Vi kunne stå rett ved siden av og klappe dem på hodet, måtte bare passe oss litt så vi ikke fikk en killevink av dem, de har jo skikkelig kraft i den lange halsen!

Vi fikk utdelt fór som de spiste med stor appetitt!

Hmmm...lyst på en kos, eller...??

Ja, hvorfor ikke!? Kom hit da, så skal du få et skikkelig kyss!!

Herrrligt!!

Litt oppdatering...

Har vært dårlig med blogging i det siste, og det skyldes nok både at vi har hatt det utrolig travelt, dårlig nett og inspirasjonen til å skrive har kanskje ikke vært til stede når tilgangen på nettet har vært til stede ;-) Men her kommer det iallefall en liten oppdatering på den siste måneden.
Vi har ikke hatt mulighet til å treffe Janet siden vi kom ned igjen til Kenya i august og det har gitt oss skikkelig dårlig samvittighet, for vi vet at hun har hatt det litt tøft. Nehema er veldig astmatisk, og er til tider veldig dårlig. Nå når det er regntid her nede, blir det ofte ganske kaldt, og det lille skuret de bor i er ikke særlig vindtett, det er rått og guffent rett og slett. For et astmatisk barn er ikke dette bra i det hele tatt, så hun har vært mye syk. Har gitt henne litt ekstra til medisiner, i tillegg til husleien og penger til mat. For de pengene hun får fra oss (Hjelpe-kontoen) dekker hun også skoleutgifter til nevøen sin på 12 (Calvin, på bildet under) og søsteren som går i 8.klasse. Begge to bor hos Janet.

Tvillingene er nå blitt 1 år og er nydelige! Samuel har begynt å gå, og Nehema slapp seg da de var på besøk hos oss en dag. Ingen har godt av å bare ta imot penger når en er arbeidsfør, så vi prøver å finne ut hvilke muligheter Janet har til å skaffe seg inntekter selv, nå når barna har rundet året. Hun gikk på college for noen år siden for å bli syerske, men måtte slutte fordi hun ikke hadde nok skolepenger. Håpet vårt er kunne hjelpe henne til å ta opp igjen syingen, evt sende henne på et kurs/skole og så få kjøpt en symaskin så hun kan skaffe seg et levebrød. Drømmen vår er også å se henne flytte ut av slummen...

Klærne til begge kommer fra Norge. Kanskje noen som kjenner de igjen??

David er nokså betatt av disse hjerteknuserne, og denne gang fikk vi til og med lov å holde dem ei stund, uten at de hylte! Sist gang vi så dem var de i en periode hvor de var redd alle fremmede, og synet av hvite var nok ganske fryktinngytende, for de hylte bare vi nærmet oss!!

Som sagt så har høsten vært hektisk og på barnehjemmet står oppgavene i kø. Ettersom alt er mye større nå, med et mye større bygg, flere barn som skal inn, en skole som er i gang og en stor flott hall, så har det vært viktig med litt ny organisering. Joyce, som før var leder for barnehjemmet er nå blitt over-all-leader for hele Good Hope landsbyen, i et lederteam sammen med Bjørn Kjetil og meg. Bjørn Kjetil har hovedansvar for all økonomi, for byggene og vaktene/sikkerheten. Nancy som til nå har vært eneste "mammy" på barnehjemmet, skal trenes til å bli leder/manager. Det vil si at hun skal inn i et større ansvar for å lage budsjetter for driften og ikke minst lære å forholde seg til det, lære å jobbe målrettet, planlegge, være leder for tantene/onklene (4 stk), ha den daglige oversikten over alt som skjer +++. Dette er nå min hovedoppgave, å trene henne! Hun er ei dyktig dame, med autoritet og en enorm omsorg for ungene, men trenger nok litt hjelp til organisering. Så vi bruker mye tid på å planlegge økonomien for hver måned, det er ikke bare bare å forstå hvordan et budsjett fungerer..., bestemme hva vi skal prioritere å kjøpe hver måned og handle det inn, og ikke minst arbeidet med med å ta inn nye unger på barnehjemmet.

Nå i november har vi tatt imot 6 nye unger. Dette er barn som vi besøkte i juni, som endelig er på plass. Egentlig kom det 10 barn, men 4 ble sendt tilbake igjen. Koordinatoren hadde tatt med seg barn som vi ikke hadde på lista vår, og som ikke var innenfor kriteriene for å bli tatt inn på barnehjemmet. To av ungene var mye eldre enn de først hadde oppgitt (vi fikk f.eks beskjed om at et barn var 8 år da vi var på besøk i juni. Den dagen hun kom til barnehjemmet sa hun at hun var 9 år, dagen etterpå 10 år, og da vi endelig fikk papirene stod det at hun var 11... Hvem vet hva det står i fødselsattesten?? Det dokumentet fikk vi aldri sett før hun ble tatt med tilbake til bestemoren...) Reglene er at barna skal være helt foreldreløse, i alderen 5-10 år og være hiv-negative. Det var en ganske tøff avgjørelse å sende dem tilbake igjen, å vite at ungene ble både såret og skuffa og vite at de drar tilbake til en vanskelig hverdag der de kom fra. Men reglene er satt ut fra vurderinger og dersom vi skal samarbeide videre med denne koordinatoren er det viktig at han forstår at vi mener det vi sier. Men noen kjekk avgjørelse var det ikke... Vi venter nye unger inn snart, men det tar lang tid å få alle papirene i orden, før det er klart for inntak.