mandag 31. mai 2010

Vi pakker...

For tiden går det i pakking! Vi har nå fått pakket ned 1 m3 som vi skal sende hjem med container. En kubikk høres kanskje lite ut, men det er egentlig utrolig mye som går oppi! Innholdslistene er ferdig skrevet og kassene er også pakket inn i skumgummi og plast, så nå gjenstår det bare å få flyttet dem ut av huset! Vi har solgt begge bilene, tv og vaskemaskin og gir bort ting underveis. Klær og sko sorteres i poser etter størrelser og merkes med navn på dem som skal få det og vi pakker ned i kofferter ting vi ikke trenger de neste to ukene. Så det blir mer og mer ryddig i huset, og tommere og tommere...
Vi gleder oss til å komme hjem, men skulle ønske vi kunne trykke på "brems-knappen" nå!! Tiden flyr av gårde og det er så innmari mye vi skulle fått tid til før i reiser hjem igjen!!

Ha ei god uke og nyt finværet som visstnok er på vei :-)

lørdag 29. mai 2010

"Ooh...so you are back...?...You like it so much here?? You want to come here all the time?" Jeg (Turid) sitter i det lille skuret til Alice, og det er Kim, naboen hennes, som stikker hodet inn i døra. Det er tidlig på formiddagen, og han er allerede sløret i blikket og litt ustø på beina. Han jobber egentlig på et slakteri, men har visst bestemt seg for å bli hjemme denne dagen, som så mange andre dager... Ja, jeg liker meg veldig godt her, sier jeg, og får et stort smil i retur, og mange forsikringer om at jeg er veldig velkommen, før han forsvinner ut igjen. Ikke så lenge etter er han tilbake igjen, med sort hatt på hodet, hawaii-skjorte og regnbuefarga speilbriller. "Syns du jeg er tøff? Var disse brillene tøffe??" Vi små-ler alle sammen og før vi får svart har han egentlig kommet frem til konklusjonen selv, om at sjansen er stor for at han vil bli tatt for å være innbruddstyv. Brillene går av og på, og han er veldig i tvil om han likevel skal ta sjansen på å gå med hatt og solbriller...han føler seg jo så kul... Omsider går han, uten brillene, og vi kan begynne på strikkeopplæringen, som er grunnen til dagens besøk!

Jeg møtte Alice for noen måneder siden, og har besøkt henne en del ganger siden. Hun bor i et blikkskur i et dårlig område på vei opp mot barnehjemmet, sammen med tvilling-guttene sine på 8 måneder og den eldste datteren på 15. Hun har bodd sammen med mannen sin i alle år, men da hun ble gravid med tvillingene, forsvant han. Ingen fast jobb og store forpliktelser er tøft, og da er det lett for kenyanske menn å bare stikke av. Her er det ikke noe sosialsystem som tar vare på befolkningen, ingen arbeidsledighetstrygd eller barnetrygd, så livet er beintøft for mange. Alice tjente litt penger på å selge mat langs veien før hun fikk tvillingene, nok til å dekke husleien for skuret og litt mat. Men etter fødselen har det vært vanskelig å jobbe igjen. Hun har vært avhengig av å få mat av naboene sine, som delte med henne når de hadde noe de kunne avse. De dagene de kun hadde nok til seg selv, la hun seg tidlig, for å slippe å være våken og kjenne på sulten... Hun hadde ikke madrass, så hun lå på noen tynne aviser med klær og et lite teppe over seg og babyene...



Eldste datteren Lucy med Anthony på fanget og Alice med Stanley.


Første gang jeg så tvillingene var de bittesmå og syltynne, Alice hadde mistet melken og hadde ellers lite å tilby dem. Men takket være glade givere har vi kunnet kjøpe seng, madrass og teppe til henne, og også gitt dem penger til mat. Lucy ligger på gulvet på to puter, der er det akkurat plass til henne, mellom to stoler og et lite bord. Guttene har vokst og ser nå sunne og friske ut!


De siste gangene jeg har vært på besøk har jeg lært både Lucy og Alice å hekle og strikke. De prøver iherdig og forbedrer seg stadig. Og jeg, som nettopp har lært å hekle selv, prøver å ligge et hode foran slik at jeg har noe å lære bort :-) Tenk om de kunne bli så flinke at de kunne selge noe, og tjene litt penger til livets opphold!!


Mens vi holdt på med strikkeopplæring, satt tvillingene ute på en striesekk, mens nabogutten Victor så etter dem. Med både klær og sko fra Norge er de velkledde og fine, og for anledningen også rene!


torsdag 20. mai 2010

17.mai i Nairobi

Siden vi er inne i den lengste regntiden nå, var vi like spent på hvordan været ville bli her i Nairobi, som det vi er hjemme før 17.mai. Hele uka har det pøsregnet fra tidlig ettermiddag og til neste morgen, og likeså kvelden den 16. - det striregnet!! Men 17.mai kom med skyer og til og med litt solgløtt innimellom, og regnet kom ikke før sent på kvelden! Og det var kjempebra, for her blir det utrolig sølete og sorpete overalt når det regner, siden det ikke er så mye hverken grus eller asfalt på veien hvor toget skulle gå.

Her synger de norske skolebarna en samling av 17.mai sanger, de har øvd mye og var skikkelig flinke!



Etter flaggheising og en hilsen fra ambassadøren, var det festmøte inne på konferansesenteret og deretter gikk alle i tog rundt på tomta! Et korps fra St.Michael i Mathare spilte og skapte god 17.mai-stemning. Kanskje mer småsurt enn de fleste skolekorps hjemme, men likevel veldig bra etter å ha øvd kun et halvt år med en norsk dirigent. Det siste året er det ei ung jente fra skolen som har ledet korpset.


Ambassadør Elisabeth Jacobsen og hennes kenyanske mann Mudasia leder an toget. Bak kommer Rune, høvdingen i den norske stammen og rektor Marianne.



Sikkert første og siste gang vi får alle tre guttene våre i 17.mai-tog på samme bilde... :o) Togruta er kort og fort unnagjort, noe ungene er veeeeldig fornøyd med!!



Ungene fra Mathare fikk gratis pølser og brus og var med på lekene etterpå. Tror dette må være en festdag av de store for disse ungene, en dag borte fra slummen hvor de bare koste seg og spiste god mat...


Kristian, David, Emil og Ådne i farta!



På kvelden var alle nordmenn i Kenya, pluss masse utenlandske diplomater og samarbeidspartnere, invitert til mottakelse hos ambassadøren. Laksekanapeer, vafler, norske pølser og lomper, fantastisk grillmat og et stort kakebord, hoppeslott og underholdning for barna... say no more... vi koste oss :o) Og som prikken over i'en kom den kenyanske statsministeren og kastet glans over festen!



Hipp hurra for 17.mai! We love to celebrate in Nairobi!!

mandag 10. mai 2010

Bryllup og kameloner



I helga var det duket for bryllup her i nabolaget! Norske Kasy og etiopiske Boru giftet deg i Dar es Salam/Tanzania i mars, men på lørdag var det stor feiring sammen med venner og familie her på tomta. En liten gressplen rett ved siden av huset vårt ble pyntet med et hav av rosa blomster, hvitpynta stoler, sateng og chiffon. Helt nyyydelig! Og her er det faktisk mulig å pynte med så mye fine blomster, siden det er så billig. Eksport-rosene får vi kjøpt for ca ei krone stk, mens de andre såkalte "lokale" rosene får vi for ca 10 øre stk!! Bryllupsfesten ble holdt inne på konferansesenteret, som var pyntet på samme måten og med samme farger.
Mens alle foreldre og andre voksne var i bryllup, tok tre av hushjelpene seg av alle ungene. De laget pizza, så film og koste seg de også.




To fargerike og sprudlende damer på festen, kenyanske Charity og Ann Jorid.



Vemund, Simon, Katinka og Joakim har funnet en ganske stor kamelon, en "neshorn-kamelon" som har tre horn i fjeset. De er litt mer sjeldne å se her i området, så det er ekstra stas. Den klatret fra den ene over til andre, rundt nakken og opp på hodet...ungene syns det er utrolig gøy med disse krypene!
Ungene har det veldig kjekt sammen, og de minste forstår nok ikke helt at det bare er noen uker til vi reiser hjem igjen, og de ikke kommer til å se hverandre på lenge... Alle som har bodd sammen her i to år, unntatt en familie, reiser hjem i sommer, så vi er litt i flytte-modus alle sammen. (Tre familier kom i januar, men de flytter også videre i løpet av sommeren.) Det er ganske mye å tenke på og ordne for tiden, og ukene flyr av gårde!! Vi har solgt Pajero'en (men får ha den til vi reiser hjem) og salgsplakater på den lille Vitz'en er satt opp på handlesentrene rundt omkring. I går var Bjørn Kjetil hele dagen på en bil-basar, og forhåpentligvis slipper han å bruke så mange søndager der... Ellers har vi allerede sendt hjem 7 kofferter med gjester og kjente, vi har begynt å gi bort ting vi ikke trenger og tenker over hva vi skal selge og hva vi må prøve å få med oss hjem.

Ellers er det regntid for tiden, og da er det snakk om pøsregn!! Det renner i strie elver ved siden av veien og til tider er det store flater som ligger under vann. På ridningen i dag skulle vi ut og ri en tur utenfor arenaen, og ble tatt med til et område hvor det fløt med vann på veien. Først red vi litt forsiktig i vann som gikk til anklene på hestene, men etterpå var det full trav i knehøyt vann så spruten sto! Våte og sølete ble vi, men det var utrolig gøy!! Synd vi ikke hadde med kamera, for det hadde sikkert vært et ganske tøft bilde :-) Simon brukte sitt siste klipp på ridningen sist uke og David må motiveres hver mandag, men turen i dag gav mersmak, så nå håper vi på masse regn i forkant av neste ridetime også!!

Bye for now - ha ei god uke!!
Posted by Picasa

mandag 3. mai 2010

Litt langs veien



Ikkeno' problem å ta med hva som helst...skal du frakte en sofa, sekk med kull, plastikk-kanner, fisk eller noen høner, så er det bare å si fra!! Bussen tar med seg alt! Men skal du frakte kyr, er det best å ordne med en pick-up :-)



Grønnsaksmarkedet langs veien.


Og dette er avdelingen for klær og sko, vesker, plastikk, ting & tang. Det meste er brukte ting som selgerne kjøper på større utsalgsplasser, og frakter det med seg til sitt lokale marked. Det meste på disse utsalgsplassene blir kjøpt opp fra USA og Europa og selges videre i Afrika. Vi har vært på et av disse utsalgene for å kjøpe laken og dyner til Good Hope og fant masse fine laken fra "Østlandsvaskeriet", klær fra "Barn og leker" og masse t-skjorter med norske trykk på. F.eks "Vossa-jazz", "Molde-rosenes by", "Giraffen Georg-vi vil ha røykfri luft"... ganske morsomt å stå på et lignende Fretex-lager langt nede i Afrika og finne masse norske produkter med norsk tekst :-)



Blide unger langs veien, og alle elsker å bli tatt bilde av! De fleste barna kommer løpende når de ser at vi tar opp kamera, men når det gjelder de voksne er det en fordel å spørre om lov til å ta bilde først, det er langt fra alle som liker å bli fotografert. Noen er skeptisk til hva vi skal bruke bildene til, noen er redd for at vi stjeler sjela deres (spesielt på landsbygda) og noen vil ha betalt!
Posted by Picasa