Helt siden vi kom ned hit har store deler av Nairobi manglet vann, Good Hope inkludert. Hver uke må det kjøpes inn vann fra tankbil og med streng rasjonering varer dette ca. en uke. Da er alt vann skrudd av i kranene og det er kun vann på kjøkkenet, slik at det er nok til matlaging og litt til vask. Det er ikke nok til klesvask, dusjing, flushe i toalettene etc. Så etterhvert er det blitt en ganske stram lukt... All god hygiene bygger på rent vann så vi har bedt de om å kjøpe inn nok vann til å ha i alle rør og kraner. Dette har vi kunnet gjøre på grunn av hjelpen vi får fra dere i Norge. I tillegg har vi kjøpt inn såper og toalettpapir til alle toalettene (vanligvis en mangelvare), nye kluter, gulvfiller, bøtter, koster og vaskemidler. Mama Nancy og damene som vasker er veldig positive og åpne for nye systemer og en ny måte å vaske på, så nå gjenstår bare å se om det blir fulgt opp... Det må nok terpes en del men en positiv innstilling er et godt utgangspunkt!

I helga var vi invitert i bryllup sammen med barnehjemsungene som skulle danse i bryllupet. Vi kjente hverken brud eller brudgom, men i Afrika er ikke det så viktig! Gjestene var invitert til å komme i kirka kl. 10.00 og 10.30 skulle brudeparet ankomme. Ca kl. tolv kom de, alle gikk ut for å ta imot dem, sang og danset og vi trodde selvfølgelig at nå var vielsen i gang. Men neida, brudeparet forsvant inn ei bakdør og vi andre gikk inn i kirka igjen for å vente på fortsettelsen. Det varte og det rakk, på ekte afrikansk vis... Nærmere kl. ett kom 10 små brudesvenner og 10-12 voksne sammen med brudgommen - alle dansende så sakte de kunne opp til podiet. Vi ventet og ventet og angret på at vi ikke spiste mer til frokost og at vi lot vannflaska bli igjen i bussen... Omsider kom 14 nydelige små brudepiker, 10 tenåringsjenter og jammen også 10-12 godt voksne damer dansende innover sammen med bruden. En herlig seanse - masse liv og røre! Vi fikk med oss to danseopptrinn, litt sang og et par små taler før vi bare måtte ut og røre litt på oss... men inne fortsatte vielsen... Barnehjemsungene ble også slitne og varme, men de ventet på maten...vi kunne ikke gå før de hadde fått lunsj...Så vi ventet videre...Og jammen kom store deler av nabolaget også og stilte seg i matkøen! En morsom, varm og langdryg opplevelse, og neste helg er vi invitert i ett nytt bryllup...