Søndag morgen, og vi står opp kl. syv for å bli med familien Mjølhus på gudstjeneste ute i Masai-land. Rune er regions-sjef for for NLM (hvor vi leier hus)i øst-Afrika, og han skulle delta som prest på gudstjenesten. To timer i bil på hullete veier, nyasfalterte veier, vaskebrett-veier og til slutt ut på steppene forbi flokker av kuer og geiter på vei til vannhullet. Midt ute på steppene dukket det opp ei mur-kirke hvor det etterhvert kom sigende rundt femti stykk, mest kvinner og barn.

Like ved kirken var det et stort vannhull, og det toget stadig forbi flokker av dyr som hadde gått i flere timer for å få vann.

Hmm, hva mener du??
Noen forstår hverken norsk eller engelsk, og de andre forstår ikke maasai... Da blir det å prøve seg på litt stotrende swahili og gestikulering... Det funker overraskende godt!

Etterpå ble vi invitert på middag hos presten, som lever på tradisjonelt Masai-vis. Hva svarer man da?? Ungene nektet og synes ikke det fristet med middag, men det pirret nok nysgjerrigheten vår mer enn å høre på guttenes protester, så vi dro av gårde. Etter en omvisning på tomta hans som bestod av tre små hytter, kalver, høner og hundre tusen fluer, benket vi oss rundt bordet inne i hytta. Om omgivelsene er til å miste matlysten av, så smakte det overraskende godt! Ris, kokte poteter i saus, kjøtt og chapati (en slags tortilla). Og for en gjestfrihet! Folk som i utgangspunktet har lite, deler av det de har, smiler og er fornøyde!

Kjøkkenet hvor middagen vår tilberedes.